torsdag 7. januar 2010

Vinter

fyren
(Beklager dårlig kvalitet. Bildet er tatt med mobil).

I dag er det et nydelig vintervær på Lista.
Har nettopp vært ute på en herlig tur med Max. Det er så avslappende å gå tur med han. Alt som skjer ellers i hverdagen bare forsvinner, og alt dreier seg om akkurat der og da. Leve i nuet og nyte øyeblikkene. Dyr er rene terapien.

3 kommentarer:

  1. Det hadde allerede brøtet ut og han hadde lidd av AIDS en stund. Han ble kastrert for hvertfall 7 år siden, og det vil si at han har levd med HIV i hvertfall 7 år. Jeg syntes at det er utrolig trist at vi ikke fant det ut før, men på en annen måte syns jeg at det har vært utrolig herlig med 7 ekstra år sammen med ham.

    SvarSlett
  2. Vidar hadde det og begynt på. Han var omplasseringskatt og hadde nok og hatt smitten lenge mente vet. Men de kan gå med smitten lenge før det bryter ut. Vidar hadde hvertfall ikke vondt. Han ble dement og innvendig kunne man se det. Men han hadde ikke smerter og vi kunne velge om vi ville ha han med hjem eller avlive. Når de har smitten er de en fare for andre katter, og man vet jo aldri når det begynner å gjøre vondt. Så det beste er avliving. Skulle øsnke flere var ansvarsfulle nok til å teste kattene sine for HIV. Hoggtann har hvertfall hatt et bra liv hos dere, og dere valgte det beste for han ved å la han slippe nå, og det er han nok takknemlig for:)

    SvarSlett
  3. Det håper jeg også at han er. Han var også begynt å bli ganske dement. Men vi tenkte ikke særlig over det siden han var såpass gammel, og siden vi hadde kastrert han lenge før denne aids epedimien hos katter ble kjent i Farsund. Men nå på slutten måtte vi få skjekket han. Han var blitt veldig stiv i kroppen, og vi så på han at noe var galt. Likevel var han veldig opplagt, og både lekte med Unni (den andre katten) og var mere kosete enn før. Han oppførte seg litt slik som demente gjør. De går tilbake i barndommen og begyner å tenke som et barn igjen. Jeg finner det faktisk ganske sjarmerende.
    Mamma var hos dyrlegen i dag med Unni, og jeg var virkelig glad da legen ringte oss nå i kveld og sa at hun hadde testet negativt. Det gjorde virkelig godt. Men jeg er sikker på at hun kommer til å forandre seg mye fremover. Hun har tross alt mistet kammeraten sin som har passet på henne helt siden hun kom hit som bitteliten. Det blir nok ganske tøft for henne vil jeg tro. Jeg merker allerde nå hvordan hun går rundt å leter etter han.

    SvarSlett