Bloggen er oppe og går igjen…

Etter en lang tids pause.. At det skulle bli så lang pause var aldri helt planen, men sånn ble det desverre. Mye har nå hvertfall skjedd siden sist :) Det har kommet noen nye dyr til gårds, både lånehester og smådyr. Det har og kommet to nye kaninkull, Tito og Ylva sitt som nå snart er 2 måneder, og Lydia og Gerd sitt som er en god uke bare.

 
Her er ungene etter Tito og Ylva sammen med “onkel” Max. De er litt eldre nå, og ørene har begynt å legge seg på de. Foto: Karin Lundekvam

 

 

Det har kommet et nytt medlem i saueflokken, nydelige lille Lady ♥

 
Foto: Karin Lundekvam

 

Eselhoppen Alba har og flyttet inn på gården.

Alba er bare helt herlig! Så snill og god. Hun står for øyeblikket skadet, men når hun blir friskmeldt skal hun gå litt barneridning, og vi skal trene litt med vogn. Hun har stått på gårdsbarnehage og kan jobben sin godt. Hun elsker å bli børstet og stelt med.

 

Det har og kommet fler geiter til gårds, blandt annet en herlig liten killing. Nå er de en liten geiteflokk på 5. Den ene er en flott bukk, så forhåpentligvis blir de fler til våren ;) De stanger ikke, de er veldig forsiktige og milde av seg.

Hilde og litt av Lilly bakerst, Tina og Øyvind fremst. Foto: Karin Lundekvam

 
Øyvind, bukken.

 Killingen, Ellinor (Ellie)

  3 generasjoner; Tina, Lilly og Ellie. Tina er mor til Lilly, og Lilly er mor til Ellie.

 

Gården har og fått seg logo. Den er utformet med tanke på barn, siden det er hovedgruppen vi satser på og har dermed blitt laget så den appelerer til barna. Jeg er så godt fornøyd med hvordan den ble! Gården har og fått Hjemmeside.

    

I farge til trykk på t-skjorte, kopper osv, og i svart hvitt for brodering.

 

Vi ble ikke ferdige til besøksgård som håpet. Likevel har det vært litt besøk, og vi fikser det til så godt vi kan til, men det blir å “ta det som det er”. Til nå har det vært mest nordmenn, men denne uka venter vi tyskere, så det blir spennende :)

 

23. Juli blir vi på plass med ponni og vogn på Borhaugdagen.

En stund siden sist..

Influensaen er heldigvis over, men jeg har likevel vært så utkjørt på kvelden at jeg har sovnet nesten med en gang jeg har kommet inn. I tilegg har jeg en del datatrøbbel, så det har blitt lite blogging. Den store sommervarmen har vi ikke, men jeg er egentlig glad til. Å ikke ha den store varmen betyr at jeg og kan nyte sommeren:)  Det har likevel vært varmt nok til at Max har fått badet og kost seg i Hanangervannet.

Lammene vokser seg store og fine, og yrer av liv!

Dette bildet sier mer enn tusen ord om hvor godt de to har det sammen:)  I helga har jeg og fått lagt inn vannkar i stallen til alle dyrene, kran i stallen, og innendørs vaskeplass er påbegynt med varmt og kaldt vann. Salrommet skal og flyttes, og der salrommet er nå skal bli boks til Dione.

 

(Max hadde typisk trekk i øyet akkurat den dagen..)

Karin Lundekvam har vært og tatt flotte bilder av dyrene her! Er da jeg ønsker meg fin hage enda mer så jeg får fin bakgrunn;) Desverre ser hagen min ut som et takras i skrivende stund. Jeg ønsker at både sauene og hundene kan ferdes trygt i hagen etter at den er fikset, så det blir en dyresikker men fin hage, når jeg engang får kommet igang:p

 

Skulle ønske at jeg hadde fin bakgrunn til hestene og, men man tager hva man haver. Bildene ble jeg uansett kjempefornøyd med! (Heldigvis) syntes Karin og at det var morro, så vi får ta en økt til når jeg får tilgang på fin bakgrunn. På flere av bildene ser man godt hvordan de virkelig bruker seg! Flere av bildene kan sees her.

Ellers på hestefronten har begge ponniene fått seg rytter, og Dione er i full gang med trening frem mot utstillinga 4.september. Begge ponniene skal og være med på ponnileir i juli. Svarten er på tur sammen med andre hester nesten hver dag. Merker på han og at han setter mye mer pris på å komme på tur sammen med andre. Alle vi som rir her ute møtes og rir på tur sammen. Ser ut som det blir et par nye og med nå:) Samtidig som det er gøy med økning i hestemiljøet her, så lurer medaljens bakside seg frem og. Men får satse på at det bare er en “innkjøringsfase” med litt smårusk, i et økende hestemiljø som vil bære med seg mye positivt:) Holder og på å få igang samarbeid med andre som driver her ute, så det blir spennende. Give awayen nærmer seg med stormskritt, og jeg gleder meg til å vise frem hva som skal gies bort:)

 

Håper alle har hatt en fin helg!

 

Siste rest av Kong Vinter

 Selv om det er herlig vårvær om dagene, så er det fortsatt noen steder hvor vinteren ligger i full prakt enda. Her om dagen dro jeg og Max ut til Nesi for å gå tur, og der hadde ikke våren sluppet til helt enda..

I dag har vi nytt vårværet hjemme og gått tur i plantefeltet, sammenslått med et kulturellt besøk på konsert og kunstutstilling. En 10 år gammel gutt imponerte stort når han spilte det ene stykket etter det andre, uten noter og alle stykkene var vanskelige stykker! Har spilt noen av de selv da jeg spilte piano før, og de stykkene er ikke enkle.. Imponert! På utstillingen var det både fotografier og malerier, og masse hyggelige folk:)  Etterpå kom min tante og onkle på en snarvisitt, koselig:) Derfra bar det rett av sted til fantastisk god gresk mat hos oppstallørene. Kjempekoselig kveld og masse god mat! En herlig søndag! :D

Lovet jo for en stund siden og skrive hvordan ultralyden gikk, og stalldramaet.. Beklager at det har tatt så lang tid.. Dataen trenger sårt en service, så blogging er blitt en tålmodighetstest, da dataen motarbeider meg veldig.. Hvis noen har tips om flinke folk som fikser data, så mottaes tips med stor takk! Anyways..

Ultralyden.. Denne var jeg veldig spent på, både på hvordan Olivia ville ta det, og resultatet så klart;) Det gikk over all forventing! Hadde trodd at hun måtte snues på rygg. Om man setter henne, så sitter hun.. Det ble ikke nødvendig, da hun stod så fint under klipp og sjekk. Det så ut som vi fant hjertebank en gang, men da var Olivia utålmodig og flyttet seg, og etterpå fant vi det ikke igjen. Når de kun har ett lam er det ikke lett å finne lam, hverken på lysing eller ultralyd. Hun kjente på henne og, men om lammet ligger høyt oppe finner man det ikke. Hun har nå en sjekk som sier drektig, en som sier tom, og en som sier usikker.. Hadde håpet at ultralyden var lettere å  finne noe på, men det var ikke lett med den heller. Så det gjenstår å se.. Håper så klart på lam! :)

Og stalldramaet ja.. Det håper jeg at jeg aldri får oppleve igjen.. Jeg fikk hjelp av mamma med morgenstellet, og alt virket normalt inne hos eslene. Siden eierene steller selv kom vi ikke på å se inn til de, da de passer godt på de. Når de ankom stallen og lukket opp porten ble det liv i lille Asklepios. Han er en livlig kar og ingen tenkte derfor stort over det. Så gikk han i bakken.. Eier var redd for tarmslyng og løp inn til han. Synet som møtte eier var at Asklepios lå med et tau som han hadde fått tak i, surret to ganger stramt rundt halsen. Jeg fikk sprunget inn og holdt ut tauet så godt det lot seg gjøre til eier fikk kuttet over. Hadde dette blitt oppdaget bare litt senere, så er det ikke sikkert at lille følllebølle hadde vært i live. Etterpå gikk vi over stallen med “eseløyne” og fikk flyttet  alt han kunne finne fristende, selv om ikke det stod i rekkevidde. Han har vist at vil han det nok, så får han tak på det. Heldigvis kom han fra det uten å ta noe skrekk fra hendelsen. Rett etterpå var han like lykkelig og løp etter småfuglene på jordet.

Asklepios i god behold(heldigvis). 

 

Håper alle har hatt en fin helg!

Snapp.. Snapp..

I går var veterinæren her en tur for å ta “manndommen” til Asklepios. Det hele gikk veldig greit for seg. Asklepios “logrer” med halen når han er fornøyd, og mens veterinæren holdt på logret han to ganger. Da kunne vi ikke annet enn å le.. Hehe.. Han visste nok ikke helt hva han logret for da nei;) Han sovnet ikke lenge etter, og bokstavelig talt snorket!

 Asklepios snorksover.. Zzz..

 Våken, men groggy..

Veterinæren kom  en tur i kveld igjen for å se til han og gi han litt medisiner. Han er blid og fornøyd, og virker ikke til å ha vondt. Sara virker og godt fornøyd med å få litt ro og fred.

 

Max var med ned på Joker i dag, og når vi kom ut i bilen igjen satt han på hattehylla og kikket ned på oss*le*. Han er jo bare søt:) Har og hatt en herlig tur på stranda i dag, akkurat i solnedgangen.

Max storkoste seg! Gravde og rullet seg i snøen.

Håper alle får en fin helg!

Herlige vinterdager!

Til tross for mye migrene for tida, så er livet herlig! Vi har skikkelig fint vintervær, sol og vindstille. Det er virkelig idyll her ute. Har prøvd å sette sauene sammen igjen, og det gikk overraskende bra! Litt rangsetting blir det jo, men ikke noe at de prøver å ta livet av Marta og Ronja. Ronja er tøffere enn toget, og skal ta både Gunvor og Olivia, på en gang! Marta er mer konfliktsky og overlater slikt til de andre. Det går bare bedre og bedre, og de begynner å finne plassen sin.

Mor og datter, Olivia og Marta.

Eslene har og vært helt i hundre i dag, og løpt og lekt som bare det. De har forskjellige måter å skryte på, alt etter hva de mener/vil. Hestene har bare hørt skrytelyden de lager når de hilser velkommen. I dag når de lekte hadde de en skrytelyd som nesten hørtes ut som er ferje, der de løp bånn guffe med hodet hevet. Gjett om hestene ble forskrekket og lurte fælt på hva i alle dager dette var for noe!*le*

 
(Rosalita holder på å ødelegge gjerdet i bakgrunnen:p)

Hestene koser seg og i det fine været, og Rosalita fortsetter “hobbyen” med å ødelegge gjerdet.. Blir ganske mye å fikse på når snøen forsvinner! Hadde en liten tur med henne i går, hvor vi prøvde oss på litt dressur, og hun gikk superbra! Gleder meg til å komme skikkelig i gang med trening av hestene igjen!

Siden ikke jeg var i form til å ri, så gikk jeg og Max en god tur rundt grettestø og plantefeltet. Det var mange snøfonner vi måtte over, så runden ble som 3 runder omtrent:p Max gikk jo ikke gjennom snøen, så han var ikke i nærheten av sliten en gang. Han storkoste seg!

Max leter etter noe spennende..

Søteste lille hunden ♥

Når vi kom hjem fikk Max seg en dusj, og ligger nå ren og pen og sover i dyna. Jeg skal finne noe gøy på tv, og kose meg med kylling og wok:)

Ha en god Mandagskveld!

What a wonderful world…

Selv om ikke det er grønt ute på denne tiden av året (for en gangs skyld..), så tenkte jeg på “Wonderful world” sangen i dag når vi holdt på i stallen. Dyrene har en herlig utstråling og ro, og er så fornøyd med livet, og nyter det til fulle. Det er rett og lett herlig å være hos de. Etter morgentur med Max gjorde jeg og mamma ferdig møkkinga, og så hentet jeg Max med ut igjen, og da ble vi ute resten av dagen. Ting andre tar som en selvfølge, er gjerne et helt dagsverk for oss som er kronisk syke. Det gjelder og klamre seg fast til de positive tingene som skjer, og de gode øyeblikkene, leve akkurat der og da og nyte det til fulle!

Max(øverst) og Rosalita i farta!

Marta og Dronning Maud.

“Linselusa” Asklepios

Pus, fungerende stallkatt. Naboen eier den, men på dagen er den “på jobb” i stallen.

…og “Kongen sjøl”, Svarten.

Prøvde meg på en ridetur i dag. Leide han opp til fyret(alt for kaldt til å sitte stille på han i skritt) for å se hvordan forholdene var i plantefeltet. Det var store fonner, og Svarten seig igjennom, så det nyttet ikke. Var redd han skulle sette seg fast. Så da var det bare å leie hjem igjen.

Nå har jeg vanilje boller i ovnen, som desverre ble helt mislykket(er jo helt umulig å få tak i dugende krempresse!!), men håper at de hvertfall smaker godt.

Noen som vet hvordan man tiner parabolen forresten?? Har mistet hele bildet siden den har frøset, og nytter ikke akkurat tine den med varmt vann heller, da vannet fryser på et blunk!

Nytt år, nye muligheter!

Store planer for det nye året, men alt avhenger av helsa, så jeg håper at den henger med!
Er en del ting på gang, og jeg håper på positivt utfall! Det hadde virkelig vært en fin start på året om ting jeg har jobbet (og kjempet) så lenge for kom i orden! :)

Ellers er har jeg fått nok av snø! Hadde aldri trodd det kom til å skje.. Men hver gang stalldøra skal opp og igjen må det hakkes is. Stallarbeidet tar i tilegg hele dagen på dette føret. Har et stykke å gå med møkka, og der er ikke brøytet siden traktoren bare skled. I dag tok det hele 5(!) timer bare på å møkke. Er jo mer enn bare møkking stallarbeidet består av, så hele dagene går til stallarbeid og turer med Max, og å gjøre så godt man kan for å rekke selskaper mellom dyrestellet. Det er og speilis, så Max fikk seg et skikkelig tryn og seilte avsted på isen i dag. I tilegg har parabolen frøset, så når ikke jeg får sove på natta nå, så går timene seeeeent… Jeg er klar for at snøen forsvinner.
Nok klaging.. Prøvde å sette Svarten sammen med eslene i dag. Det endte med at Svarten og Asklepios tok av, og Sara stod engstelig igjen. Asklepios er enda såpass ung at Sara vil beskytte han, men det bryr ikke hverken Svarten eller Asklepios seg om. Endte med at de måtte skilles, og at vi heller må vente til han er avvent fra Sara før de kan gå sammen. Det skal jo helst være greit for Sara og.
Ikke alle som har fått nok av snøen her.. Marta hopper og spretter rundt som et lite lam! Er så herlig å se henne slik. Var nok ikke mange som hadde troen på at hun kom til overleve, jeg hadde igrunnen mistet troen på det jeg og, selv om jeg fortsatt håpet.. Er nå jeg skulle hatt kamera til å fange øyeblikkene på bilder! Kameraet jeg har har levd sitt liv. Motivet må stå musestille, og en liten bevegelse på hånda, så er det bare suppebilde. I tilegg er det sinnsykt tregt på å bare ta et bilde.. Så ikke mye suksess å få fanget slike øyeblikk med det desverre.. Får trøste meg med at et nytt et blir bedre enn det gamle var i sin storhetstid;) Men det jeg har får tynes en stund til.

I dag fant jeg ut av hva png. fil var. Det skulle jeg funnet ut av for lenge siden! Sparte meg for over halve arbeidet, og ble jo mye finere resultat!:D Nå er det slutt på å sitte og pirke med viskelæret!

Hestene storkoser seg i snøen.. Nesten synd at jeg ønsker den bort *le*.

Godt nyttår!

Hadde en koselig nyttårsaften hos de som eier eslene. Kjempekoselig med god mat og godt selskap! Gikk hjem i 22.30 tida siden de begynte å smelle en del da. Greit å være hjemme hvis Jackass skulle få total panikk, eller det skulle lande rakett i løa. Ene året gikk det en gjennom taket og landet ved høyet mens den brant. Skummelt! Hestene er ute, vil ha minst mulig dyr å få ut av løa i tilfelle. Åge kom ikke hjem, så håper ikke han er forvunnet i rakettene.. Han ble lett etter, men han var ikke å finne:( Året som har gått har det skjedd mer negativt enn positivt i, men de positive tingene som har skjedd, har vært veldig gode!

2009 begynte med at Max fikk prostata i februar. Jeg var livredd for å miste han, og det var utrolig tøft! Heldigvis ble han frisk, og kastrert for å minske sjangsen for at det skulle komme igjen.

Her har Max fått av kraven og leker i snøen:) Orket ikke beholde noen bilder fra det stod på, i tilfelle ikke det gikk bra.

I mars hadde jeg en skikkelig tur i bakken helsemessig, og var hos lege og legevakt hver dag en periode. Legen kunne ikke skjønne at jeg stod på bena etter alt de hadde kjørt i meg for å prøve å lette smertene. Desverre hjalp ingenting mot det. De kunne ikke skjønne at ikke jeg var gått i sjokk, og fikk totalforbud mot å gjøre noe som helst utenom å gå en liten tur. Måtte heller ikke være alene, i tilfelle jeg måtte avsted, så jeg flyttet hjem til mamma og de. Håper jeg aldri opplever det igjen, og har lært å ta det mer med ro. Selv om jeg enda presser meg, så har jeg det friskt i minne og prøver å ikke presse for mye.

I april skjer det mer positive ting. De første lammene på gården så dagens lys. Olivia, sauen min, fikk sin førstefødte. Lille Marta kom 21 april. Utrolig søtt lite lam, som var som snytt ut av nesa på mor sin(ja! lammene er forskjellige). Den 26.april fødte Ingeborg. Gunvor og Gunvald kom til verden. Var lite liv i Gunvor til å begynne med, så var ganske bekymret, men så kom hun seg endelig! Marta kom akkurat på dagen som terminen var.

På st.hans i juni, og jeg var på vei avsted for å feire, så lå Rosalita på jordet, og jeg visste at noe var galt. Hun pulserte kraftig i bena, og jeg var redd hun var forfangen. “Heldigvis” var det skjevhet i bena som laget pulseringa, og hun hadde fått en overbelastning pga skjevheten. Det var en skjevhet vi hadde jobbet med siden hun kom hit(hun hadde den når jeg fikk henne). Man skal ta litt og litt, men for henne var det for sent. Røntgen ble tatt, og hovslager som var veldig flink på slike ting ble tilkalt. I høst ble hun friskmeldt, men vet enda ikke om hun noengang vil tåle belastning igjen. Foreløpig trener vi fra bakken, noe som og er utrolig morro!

Juli var og en fæl måned. jeg tåler ikke sommer. Ikke tåler jeg sola, og får skikkelig migrene av varmen som resulterer i en ekkel tilstand. Akkurat den ene dagen var jeg ganske ok i form etter at jeg hadde fått kortison som lettet smertene. Var med noen venner, og tenkte meg ikke om, og gikk litt i singlet. Var ikke snakk om mange timer heller, men resultatet var ikke bra. Jeg ble kraftig forbrent. Det var uenigheter om det var 2 eller 3 grads forbrenning, men uansett hva det var, så var det vondt! Jeg var bokstavelig talt svartsvidd! Det var så det svev når smertestillende begynte å gå ut. Året før ble jeg og forbrent selv om jeg smørte og smørte og var helt tildekket, så tenkte jeg jo ikke på hendene. Så for 2 året på rad gikk jeg rundt som Michellin mannen, sprenghoven og full av bandasjer.

I august ble Marta syk. Hun ble funnet rimelig livløs og oppblåst på jordet. Der og da var jeg klar for å gjøre slutt på lidelsene hennes. Veterinæren mente det var verdt et forsøk på å redde henne. Det tok hardt på både fysisk og psykisk. Hun lå på intravenøs i 3 døgn, og måtte våkes over både dag og natt. Flere ganger var jeg klar for å ta farvel med henne. Jeg bodde bokstavelig talt i stallen, og venner og familie hjalp å løse meg av, men søvn ble det lite av likevel.

Her hadde vi nesten akkurat funnet henne.. Hele henne var skikkelig hoven, nesten dobbel tykkelse over alt, til og med hodet. Hun var temmelig livløs stakkars..

August var ikke bare en trist måned.. Midt i måneden flyttet eslene inn. Sara med hingsteføllet sitt Asklepios, og starten på et venneskap med helt fantastiske mennesker begynte.

September ble en bedre måned. Alt arbeidet med å få Marta på bena betalte seg, hun ble friskmeldt! Det var utrolig herlig å se henne løpe rundt og hoppe og sprette på jordet. Men nå hadde jeg en ny oppgave foran meg, å få henne til å stole på mennesker igjen. Etter mye nåler, tvangsforing og sprøyter var hun veldeig skeptisk, i tielgg til at hun hadde vært veldig langt nede.
I slutten av september begynte jeg og å blogge.

Gunvald vokste seg stor og kraftig, og i Oktober reiste han for å gå som avlsvær. Ingeborg og Olivia reiste til vær, og Gunvor reiste til ungdyrflokk for å leve livet et år til. Som selskap til Marta kom Dronning Maud til gårds. Her skal hun leve sine siste dager sammen med Marta. Hun har hatt utrolig god innflytelse på Marta. All jobben for å temme henne igjen har gitt resultater, og Dronninga gav henne siste dytt inn i menneskeverden igjen.

Bildet er fra i dag.

I Desember ble det liv i hamsterburene igjen. Da reiste vi til Fetsund og kom hjem med to vakre sibirske dverghamstere. Når de blir gamle nok vil jeg prøve meg på litt avl. Jeg tok og opp en gammel hobby, jeg begynte med perler igjen. Har lært masse nytt, og har fått mye ny inspirasjon.

Månedene som ikke er nevnt var heldigvis noen rolige måneder hvor livet gikk som normalt, utenom månedene som det stod på med Marta. Det var noen tøffe måneder. Nå er det nytt år og nye muligheter. Jeg gleder meg til årets lam, og håper de holder seg friske og raske, og at det blir et sykdomsfritt år for alle dyrene.

Tusen takk for fine nyttårsmeldinger! Min mobil vil ikke sende ut, så om ikke det ordner seg, så ønsker jeg dere som har sendt og alle dere andre et godt nytt år!!

Og tusen takk til alle dere som leser, og som legger igjen noen ord:)

Så sliten..

En av de tingene som er utrolig kjipt med å være syk på den måten jeg er, er at det skal så lite til før jeg blir helt utslitt og bruker lang tid på å komme meg igjen. Fetsund turen var absolutt verdt det!! Men kroppen min er enda ikke kommet seg, og er helt utslitt. Var med oppstallørene mine til Anne Lise i dag. Hun har kjøpt gård i kvås, og eier de andre eslene som oppstallørene solgte. I dag var jeg med og så hvordan hun hadde fått det, og hilste på resten av tidligere eselflokken. Turen var utrolig tøff å bli med på nå som jeg er så sliten, så det var en kamp å holde seg oppe, og jeg hallusinerte på høyt nivå! Når det er mye “vanlig” man ser, så er det lett å tabbe seg ut,og det var nære på noen ganger:p hehe.. Men det var verdt kampen mot kroppen å bli med på turen. Var kjempekoselig å se henne igjen og få skravlet litt, og å få hilst på Silvana og føllet hennes, Tussi og Apollo, faren til Aschlepios, eselføllet som står her på gården sammen med esel-mammaen sin, Sara. Gleder meg alt til neste tur!! :D

Når vi kom hjem var det hjem til foreldrene mine på grøt, og så avsted og handle litt snacks:) I år blir det litt alternativ julesnacks. Noe typisk julesnop blir det, men ikke mye. Jeg har friskt i minnet hvordan de andre julene har vært, fordi at jeg på død og liv skulle ha typisk jul. Det har jeg tenkt å få snudd. I år skal jeg føle meg bra i jula! Så finner heller på litt sunne alternativ som snacks. Saltkjeks med forskjellige oster, fingermat osv.. Av mat kommer jeg og til å holde meg til sunne retter av hvit kjøtt, som jeg spiser resten av året og. Kan lage masse godt av det og! Det må jo ikke plent være julepølse, medister kake osv for å bli god julemat:)

Herlige dager!

Selv om det regner nesten hver dag for tida, så er dagene bare herlige!
Jeg er kronisk syk, og kan derfor ikke jobbe. Når jeg først må gå hjemme er det ingen annen plass enn på gården sammen med dyrene jeg kunne tenke meg å være! Man lærer seg å sette pris på de små tingene, og ting som for andre er en selvfølge, kan for meg være stort å klare. Med nye smertestillende har jeg fått et nytt liv, selv om ikke de gjør meg god nok til å jobbe, og ikke jeg klarer halvparten av hva en frisk person gjør i løpet av dagen, så klarer jeg likevel mye i forhold til hva jeg klarte uten de. Livet er rett og slett herlig!

Med de nye smertestillende har jeg klart å ri Svarten mer gjevnlig. Det merkes!! Han er blitt så lydhør og fin. Han jobber som en konge! Vi har og trent masse overganger, og bare en liten ubalanse, eller litt for mye tak i tøylen, så bryter han. Han går på hårfine signaler. Tidligere hadde han nok bust videre om det ble en liten ubalanse eller et gram ekstra i tøylen. Hver dag gleder jeg meg til treningsøkta, og slutter kun en økt fordi at jeg må. Kunne nok trent hele dagen!

Min lille hund, Max. Bare han i seg selv gjør livet verdt å leve. Herligere hund finnes ikke! Etter jeg fikk han, så skjønner jeg ikke hvordan meg klarte meg uten han..

Det er så herlig å endelig klare å trene Rosalita igjen. Gleder meg hver dag til turene med henne. Regn og drittvær er ingen hindring! Hun er virkelig en superponni! Full av mot, utholdenhet, energi og arbeidslyst.

Lille Marta.. Det er så koselig å komme ut om morgenen og høre de søte små "mæ"ene hennes når hun roper etter frokost. Hun har hatt en hard oppvekst som gikk hardt inn på oss begge to. Men alle de små fremskrittene hun viser, gjør det verdt å kjempe for. Hun er et fantastisk lite lam, og et av de rareste lammene jeg noen gang har vært borti. Hehe..

Dronning Maud er en herlig gammel dame. Jeg er så glad for at jeg fikk bli kjent med henne. Hun og Marta trives godt i hverandres selskap, og det er så godt å se! Marta ble skeptisk til andre etter hun var syk, så var veldig spent på hvordan det kom til å gå. Det er rett og slett herlig å ha sauene som står og hilser god morgen. De er alltid blide og fornøyde:)

"Den som sover synder ikke"

Lille lykketrollet:) De to nye medlemmene i dyreflokken her på gården blir og høyt verdsatt. Han har lært seg hvor vinduet mitt er, så når Sara(mora) får nok av herjinga hans og stenger han ute i hjørnet, så ser han mot vinduet og roper. Da må jeg jo slå av en prat med han, og han blir så fornøyd!


Er man i dårlig humør, så blir man fort i godt humør når man kommer ut til dyrene.