I dag passet jeg Milla igjen, og fremgangen er større enn forventet. Hun er alt blitt mye flinkere til å gå langs veien. Når hun vil skråne over er det bare å gi en liten beskjed, så svinger hun så fint inn i veien igjen. Dager hvor ting ikke går like bra vil nok komme, men hadde aldri forventet noe så raskt! Max lyser opp når hun kommer:) Hadde de i hagen i dag så de kunne finne ut av ting. Hun er jo i løpetid og litt masete, og det liker ikke helt Max. Hun skjønte fort at nei betydde nei. Hun tok det og overraskende fort! Andre hunder har vært litt tregere til å gi seg når Max sier nei. Hun er virkelig en søt liten dame:) Begge fikk søke litt i hagen, og det var virkelig noe Milla og likte.
Søte Milla :)
Max søker etter fiskepudding.
I går natt viste Max en av sine godt gjemte tibbefakter.. Han tok seg en tur på egenhånd, og hver gang jeg prøvde å få tak i han, så skvatt han tilbake. Hjertet holdt på å hoppe opp av halsen på meg! Var så redd at ikke han skulle komme hjem, det var mørkt og han hadde ikke refleks, at noen skulle finne han og stjele han osv.. Gikk inn og hentet fiskepudding og fant Max i møkkhaugen, hvor han holdt på med et festmåltid;) Heldigvis smaker fiskepudding bedre, og han spant inn. Gjett om jeg var lettet over å ha han trygt i hus?! Tibbene har det med å kun komme nærme på en viss avstand, og så skvette unna når man prøver å få tak i de. Kommer de løse er de glad i å erte.. Er en del morsomme tibbefakter, og noen ikke fullt så morsomme. Hos Max er de godt gjemt, men ikke glemt;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar