Oppgitt og lei av system...

Som nevnt tidligere går jeg på NAV pga sykdom. Saksbehandler er jeg kjempefornøyd med, men systemet er jeg rimelig oppgitt over. Siden jeg kom med i kvalifiseringsprogram er det allerede blitt mye tull, og saksbehandler må hjelpe og fikse opp så godt hun kan. I et kvalifiseringsprogram er det ikke bare gjennom NAV, men og gjennom kommunen, men det er likevel NAV som må hjelpe å fikse opp, da de ikke har noe innflytelse på kommunedelen som fungerer heller dårlig. Som nevnt i et tidligere innlegg så skulle det komme en tidligere stallvenninde fra NAV i forbindelse med dette. Hva dette programmet egentlig innbærer forandrer seg jo fra hver gang jeg er i kontakt med NAV. Besøket i seg selv var hyggelig, veldig koselig å prates igjen selv om det ble under litt rare omstendigheter. Vi fant ut at det egentlig ikke vil skje så mye nå før jul. Siden det hele tiden forandrer seg viser det seg at jeg passer heller dårlig inn i dette programmet med min dårlige helse. NAV er veldig positive til at jeg skal komme igang igjen med å fullføre hesteutdannelse, fagbrev og trener 1, så fort helsa tillater det, så det er jo hvertfall supert! Er de som har hjulpet meg mye økonomisk med å få til at jeg har kommet så langt som jeg har gjort(Hest er fryktelig dyrt. Noen som en gang sa at hest var den sikreste veien til økonomisk konkurs*le*), men den siste biten rakk jeg aldri å fullføre. Så en dag... :)

Uansett.. Vi ble enige om å avtale ny tid, ta en tur i stallen og bare møtes og prate til vi finner ut av noe mer etter jul, da er det nytt møte sammen med legen og NAV. Så får vi se hva som skjer videre.. Om jeg fortsatt blir med i programmet eller om det skjer noe annet. Alt er fortsatt uvisst og tar det som det kommer nå fremover. Systemet har jeg gitt opp å forstå meg på.

Ellers er det bare regn for tida, og min lille solskinnshund trives best med trening inne. Han tar "ligg" mye kjappere nå, og det samme med "rull rundt". Gi fot sitter som et skudd! Ellers er det travle tider med gårdspapirer og greier. Gården er et sameie som vi prøver å gjøre opp. Siden det kun er vi som har ønske om å drive, så er det vår familie som skal overta.. Det er hvertfall meningen. Ikke enkelt med alle lovene og reglene i disse dager, spesielt ikke når det er så gammelt og går så langt tilbake som denne gården gjør. Får håpe at det roer seg ned litt neste uke.

Max viser et av sine triks