Jeg har fått litt å tenke på.. For noen år siden når jeg red for Sigrid Rui, så fikk jeg beskjed om å sette på kandar på Svarten, da det ville bli bedre for han å få tydeligere beskjeder. Lengre enn innkjøp og to turer med det kom vi ikke før jeg la det bort. I ettertid har jeg prøvd jaktkandar, uten stor suksess. Han ble veldig anspent og hoppet som en kenguru bortover. Han er en type som tar ting med seg psykisk ved ubehag, og utifra et stort overbein som klinikken tror kommer av feil bruk av sterke bitt(før han kom til meg), så var troen på at det skulle gå seg til heller liten.. Men etterhvert som andre går videre på kandar nå, og han egentlig skulle vært over på det for noen år siden, så har jeg begynt å snuse på tanken om å lete det frem igjen.. Gjøre et forsøk på å vise han at ikke det er farlig. Hvem vi skal trene for fremover er enda noe usikkert. Alt avhenger av hvordan det går med bil og henger, for hvor langt bort jeg kan reise. Men noen blir det hvertfall:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar