I år ble det litt spesielt når det kom til lamminga. Jeg har vært ganske bekymret og nervøs siden det ble litt på tverke i år. Onsdag 28 april fødte Ingeborg et nydelig værlam♥ Mot all forventning gikk fødslen av seg selv. Vi var sikre på at det var et lam til, hadde bonden regelmessig på tlf, og etterhvert som timene gikk og det var store bevegelser i magen til Ingeborg bestemte vi oss for å ringe veterinær. Vi ville jo helst ha lammet ut i livet. Første veterinær var opptatt, men trodde at det var et lam som lå feil vei. Med veterinær fortsatt i tlf gikk jeg inn for å kjenne etter lam, men fant ingenting. Jeg hadde ikke lange nok hansker til å gå helt ned i henne, så ble henvist til annen veterinær som hev seg i bilen med en gang. Ventetida har aldri føltes så lang før!! Da veterinær ankom gikk hun inn i henne, men kom ikke helt ned. Hun klemte på utsida av magen for å prøve om hun kunne kjenne noe, og lyttet på henne, men fant heller ingenting. Hun trodde og at det var lam, men var veldig i tvil, og konfronterte veterinær nummer 3, som og trodde det samme. Av og til hender det at ikke de føder siste lammet, spesielt hvis det er noe galt med det. Siden det er en stor påkjenning for sauene å åpnes opp, så bestemte vi oss for å vente og se, hun hadde jo tross alt nettopp født, og lammet var avhengig av moren sin. Jeg snakket og med bonden igjen og fikk han opp for å se på henne, da han har vært med på dette før. Han trodde og at det var lam, både utifra måten hun stod på og ellers hendelsesforløp. I følge veterinær kunne det og hende at lammet hadde presset på noe mens hun gikk drektig, som hadde gitt spasmer som så ut som lammeliv, og som hadde utløst noe som gjorde at hun reagerte som hun gjorde. Jeg var skikkelig bekymret og fikk ikke ro, og håpet at det bare var en reaksjon etter drektigheten. Lille Grabban hadde og vondt i magen etter melka, og noe stemte helt klart ikke. Fikk beskjed om at jeg måtte være forberedt på at hun kom til å legge seg å presse på dag 3, og da måtte lammet ut med en gang. Men i dag tidlig så heldigvis alt mye bedre ut! Snakket med vetrinæren når jeg var på klinikken og kjøpte mat til dyrene, og det var ikke vanlig at spasmer utartet seg slik, det var helst lam når det var på den måten, så vi har nok vært veldig heldige. Uansett hvordan det hadde gått, så er vi takknemlige for at hun hvertfall fikk et levende lam.
Mor og barn tar en velfortjent lur..
Karl Fredrik (Grabban) må være det nydeligste lammet vi har hatt(han kommer desverre ikke til sin rett på disse bildene). Han er så rolig og kosete. Når han blir holdt legger han hodet inntil og blunder. Ingeborg er så god med han, og verner han ikke for oss. Satt inne og koste med både mor og barn mens begge to lå nede, så hun stoler helt på meg. Blir hardt å skilles av med denne karen når han blir mann..
De andre lammene vokser seg store og fine, og blir mer og mer mann for hver dag som går. Alle har og fått navn nå. I år er alle oppkalt etter de som bodde i garden fra gammelt av. Nå er det 4 værlam her, så håper at Olivia får en jente, selv om gleden blir like stor ved et værlam.
Herman
Melby
Olai
I kveld har jeg vært på forfatterkveld med Margaret Skjelbred og etterpå var vi ute og spiste thai mat. Kjempekoselig! Ingen av oss hadde kjennskap til henne fra før, men hun var god til å fortelle, og det var veldig int tema å høre på. Hun fortalte om oppveksten sin med foreldre som var Haugianere, en veldig streng “sekt”. Hun fortalte og om bøkene sine og leste litt fra “mors bok”, som jeg absolutt kommer til å lese!
Nå er jeg stuptrøtt og skal finne senga. Håper alle får en god helg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar