..Neida, jeg har ikke en svart og trist jul, men som evig PunkRock tilhenger går det lite i tradisjonell julemusikk. Sammensettingen av denne scenen fra “A nightmare before Christmas” og “What`s this?” med Fall Out Boy er bare fantastisk!
Enjoy!
Til alle som har sendt mail og ikke fått svar, så har det seg slik at min e-mail adresse er hacket, og jeg har på flere forsøk prøvd å få den tilbake. Desverre er den tapt, så alle mail som har blitt sendt til den forrige adressen de siste månedene har jeg ikke mottatt. Ny mail adresse er:
anitkva @ hotmail .com (ta bort mellomrom)
Er foreløpig litt uvisst hvor mye godbitbaking det blir nå frem mot jul.
"Puss, puss, så får du en suss,
puss, så får du en suss.
Hver eneste tann
med børste og vann.
Puss så får du en suss."
Det er ikke bare vår egen munn det er viktig å passe på, hunden kan og få lidelser i munnen. Plakk og tannstein kan føre til tannkjøttbetennelse, og det kan bli så ille at tennene løsner. Ved tannsykdom kan bakterier fra munnen komme inn i hundens blodomløp og spres til andre organer som hjerte, lever og nyrer, og forårsake sykdom der.
Max har heldigvis lite problemer med munnen, men en god tannpuss har aldri skadet noen. Tannkremen synes han smaker baijs(!), men ellers har han ikke stort imot tannpuss. Hva man forer på kan og ha betydning for tennene, så det nytter ikke bare å pusse tennene og spise “lørdagsgodt/mat” hver dag;) (Max får selvfølgelig ikke lørdagsgodt. Er billedlig talt)
Denne lille karen er jeg veldig bekymret for om dagen. Varmepumpa frøs en dag jeg var borte, og det er omtrent krise for disse små. Jørgen har trolig fått lungebetennelse pga det(medisinen var han ikke særlig begeistret for, reaksjonen hans tilsvarer nok mange stygge ord). Utenom pipinga når han puster og at han puster tyngre enn vanlig, så er han helt pigg, så jeg håper virkelig at medisinen virker!! Med de små er det ikke godt å si hvordan det vil gå.. Så til alle dere med smådyr; ikke stol på varmepumpa! Selv om ikke det er så kaldt at du tror pumpa vil fryse, så kan den fryse likevel, og det kan gi fatale følger. Heretter går jeg aldri fra med kun pumpa på. Det kommer alltid til å stå på en thermostatstyrt ovn inne hos hamsterene når jeg skal bort.
Heldigvis ordnet det seg greit med å få tak i halm, så nå har jeg glade hester om dagen:) Selger hadde mer å selge av forskjellige fortyper, så da fikk det lettet litt på samvittigheten min og når jeg kunne videreformidle at det var mat å få tak i til dyrene som så sårt trengte det = Flere glade dyr om dagen;)
ღ
Viste seg at denne lille karen hadde rett likevel.. Når jeg så at lille Bjarte var den første til å finne frem vinterdrakten, så var jeg ganske sikker på at han kom til å felle den før den var ferdig satt, for så å sette igjen senere, slik Jørgen(hamster) gjorde sin første vinter. Men neida, et par dager etterpå kom den første snøen! Den ble riktignok ikke liggende, men det snødde! Og siden har det vært kaldt, og perioder med frost. Heretter skal jeg begynne å høre på min vandrende vintervarsler;) Har 4 stk av denne hamsterarten, og utenom en som er helårshvit(hun får bare litt mer grått resten av året), så blir alle helt hvite om vinteren.
Herman har allerede fått seg to damer som har startet sin frierferd litt tidligere enn vanlig. Fin “oppvarming” til han skal på jobb for fullt;) Blir spennende å se hvordan lammene etter han blir, når den tid kommer..
Denne lille frøkna er virkelig noe for seg selv.. Hun ser ut som hun lever opp til shettisers næringsvett til fulle, men sannheten er en ganske annen.. Hun er vant med en litt mer variert vinterdiett hvor både høy og halm inngår. I år ble det dårlig grovforår, dermed ble det bare høy på menyen i vinter. Det var ikke fruen helt med på, og sluttet å spise.. Etter to dager spiste hun fortsatt ikke til min store fortvilelse. Hun er like sprek som alltid, så syk virket hun heller ikke, og ikke er det noe galt med høyet heller.. Heldigvis har jeg snill oppstallør som ville dele sin halm, og da datt maten i henne! Når hun er vant med å få både høy og halm, så ble nok menyen litt ensformig for en kresen ponnifrøken. Så nå er det halmjakt på gang! Har heldigvis sikret meg nok høy, men det hjelper lite når ikke frøken ponni vil spise det.. Samtidig som jeg er glad for å ha mer enn nok høy, så er gir det litt bismak over det og, når jeg vet at andre ikke har nok og det fører til drastiske konsekvenser.. Det lettet en stor byrde fra mine skuldre å bli hjulpet ut med halm så Rosalita begynte å spise igjen, og man vil jo så gjerne hjelpe andre som er i beit. Men samtidig må man sørge for sine egne først, og det er en hel horde til med dyr her som snart kommer hjem og trenger maten..
Tida går fort, og vinteren er over igjen før man aner det, og det blir lysere tider i vente med friskt grønt gress til dyrene. Her skjer det spennende ting til våren. Gården er blitt med i et “inn på tunet” prosjekt i samarbeid med turismen. Gårdene her ute har forskjellige satsningsfelt dyremessig, og utfyller dermed hverandre i forhold til et slikt tilbud. Så dette tror jeg blir bra:) Jeg har for en hel tid siden inngått avtale om å ta imot kopplam til våren og har lenge hatt planer om å skaffe fler kaniner og til våren. Så tidspunktet til å bli med på noe slikt passet jo veldig fint! Eneste “ulempen” er at Dione reiser til bedekking. Selv om jeg gleder meg vilt til føll, så var jo tidspunktet å sende henne bort på litt dårlig.. Menmen.. Forhåpentligvis finner jeg hest og ponni å ha på foravtale så hestene og blir flere. Nå blir tida godt brukt til å bli klare for en ny vinter med skikkelig vinter(vi bruker ikke ha skikkelig vinter med snø til vanlig), for så å sette i gang alle forberedelser til våren. I mellomtida koser jeg meg med mørke kvelder, fyr i ovnen, og uvær som raser på utsida!
ღ
Håper alle hadde en fin Halloween!
ღ
På veiene her ferdes det daglig hester på tur, både alene og i gruppe. Ved møte av bilister og turgåere har det vist seg at mange ikke vet hvordan man skal forholde seg til hest, enten ved passering eller når man deler turvei. Dette er nok nokså gjengs flere steder hvor hest må ut på traffikert vei for å komme på tur, og hvor det ikke er egne ridestier. Tidligere var det en som hadde tatt saken i egne hender, og skrevet en veiledning om hvordan man skulle oppføre seg når man møtte hest. Denne fant jeg ikke igjen, så jeg har laget min egen.
Først litt om hesten; dens instinkter og synsfelt.
Hesten er et byttedyr. Den er og et flokkdyr. Dette betyr at ved tegn til fare så velger hesten å flykte for å ikke bli spist av rovdyr, og flykter èn, så flykter alle. Også hos dagens tamhest er dette overlevelses innstinktet veldig sterkt. Er man på ridetur i gruppe, og en blir redd og flykter, så flykter mest sannsynlig alle pga instinktet om å følge flokken, og for at en av hestene har varslet fare.
Illustrasjon: Kent Enstrøm
Siden hesten er et byttedyr som er avhengig av rask flukt for å overleve, må synsfeltet være så stort som mulig for å oppdage fiender i tide. Det er likevel et felt rett foran hesten, og et felt rett bak hesten hvor den ikke ser, uten å snu på hodet (det blå feltet).
Hesten er et vanedyr, og det er den og på tur. Når hesten er ute på sin daglige vante rute og det plutselig er noe langs veien som ikke har vært der før, så er det et avvik. Hvis det kommer brått på (bak en hekk eller rundt en sving feks) kan hesten bli skremt. Alle avvik fra normalen kan være skummelt, og det kan oppstå en situasjon. Selv om hesten er trygg i miljøet den ferdes i, og er trent til å takle situasjoner som kan oppstå, så kan den bli overrasket og reagere. Den kan og bli så skremt at fluktinnstinktet tar over, selv om det sitter en rytter på ryggen eller kusk bak i vogna.
Situasjoner som kan trigge flukt innstinktet:
Hvordan se at hesten er nervøs/redd?
En nervøs hest holder hodet høyt og har et våkent blikk, den kan og ha store utvidede nesebor. Den kan og “danse”/trippe på stedet, steile, eller kaste seg rundt og prøve å flykte. Noen hester blir mer redde hvis rytteren strammer tøylene, da det kan fortelle hesten at det faktisk er noe å være redd for. At rytteren ikke strammer tøylene betyr ikke at ikke hesten er nervøs. Så lenge rytteren har hesten under kontroll prøver rytteren å fortelle hesten at det ikke er noe å være redd for. Selv om rytteren/kusken har hesten under kontroll, så vis hensyn, spesielt om hesten er nervøs.
Hvordan passere eller ferdes sammen med hesten:
Hvis hesten er rolig (en avslappet hest henger med hodet, eller holder hodet så vidt over ryggnivå) kan du passere, evt. syklende og/eller kjørende, men senk farten og hold passende avstand. Hvis hesten er redd er det best hvis hesten får passere deg. Kommer du kjørende, så gjerne stopp bilen/traktoren til hesten har passert, og vent til hesten er kommet forbi og i passende avstand før du begynner å kjøre igjen. Har du slått av motoren(avhengig av hvor redd hesten er), så ikke start opp igjen rett bak rumpa på hesten. La den få litt avstand før du starter opp igjen. Deler du gangvei med hesten, så vær rolig. Ikke løp og/eller bråk bak eller rundt hesten, og hold passende avstand.
Til og med de mest erfarne og trafikksikre hestene kan bli skremt og bryte ut i panikk. Noen av hestene du møter kan og være unghester som ennå er under opplæring, eller hester som nettopp har byttet miljø (nytt bosted = nytt miljø). At hesten blir skikkelig skremt èn gang kan være nok til at den er redd neste gang og når den treffer igjen det som skremte den, uansett hvor godt trent den var på forhånd.
ღ
