Got myself a farm! :D

Da er gårdsoppgjøret endelig over, og gården ble min!
Jeg har kjøpt 50% slik at jeg nå eier den sammen med min bestefar, men den er over på èn side av familen :) Papirene til videre overtakelse av min bestefars del tar advokat seg av, så jeg overtar resten med tida. Den siste tida har vært utrolig slitsom med maratonløping mellom diverse kontorer. Er så smått begynt å komme på gang med litt rideturer og oppdrag. Det blir litt trått i starten da det er litt som må på plass før det kan begynne for fullt. Håper å være skikkelig på gang med rideturer i sommer, og så oppstart for fullt til neste år.

Gårdens logo

Men jeg merker jo og at janteloven råder, og man skal jammen ikke prøve seg på noe i egen kommune. Selv om ikke det er lett alltid, så må jeg bare heve meg over det. Dette er mitt være eller ikke være, og som hele familien har kjempet hardt for i flere år, så jeg skal jammen ikke gi meg uten å ha prøvd. Med det i bakhodet, så gjør det det litt lettere å stå rakrygget imot. Har fått mye positivt av de som bor nærmest rundt, og av de som vil benytte seg av tilbudene til gården, så velger å ta til meg det og la det andre fare. Alle har vel begynt et sted? Det blir en spennende tid i møte, med oppstart igjen av det som var før, og nye ting å prøve seg på. Jeg gleder meg til å komme igang!

Velkommen innom på gården :)

Skuffet og lei…. Og veldig glad på samme tid!

For rett over 2 uker siden begynte jeg på diett igjen. En diett jeg har hatt svært vellykkede resultater med før, og det samme har andre. Utenom en skive til frokost spiser jeg ikke poteter, brød, ris eller pasta. Jeg spiser fisk en gang i uka, ellers masse kjøtt, egg, grønnsaker og salat med salatbønner, asparges, paprika, purre og ellers det jeg har i hus. 1 dl av hver grønnsak i salaten. Jeg drikker kun vann med litt farris og en skive sitron i, og litt te uten sukker. Jeg er ute og spaserer flere turer i løpet av dagen,  i opp og nedoverbakke så godt jeg klarer etter helsa, og svetten renner. Etter tur i dag var jeg innom veterinæren og veide Max. Han har kun 400 gram igjen så er han på matchvekt igjen. Han har slanket seg kun ved trim. Han spiser så lite fra før, at å gå ned på maten var ikke aktuelt. Hadde aldri i min villeste fantasi trodd at vi var kommet så langt! :D Så måler jeg meg selv, og jeg har lagt på meg 1.5 cm i uka :(  Stor skuffelse! Og siden jeg virkelig ikke trives med å være så stor fikk jeg litt selvmedlidenhet i kveld.. Jeg klarer å slanke min 13 år gamle hund, kun med trim.. Men ikke meg selv som går på diett i tilegg.. Gav opp akkurat i kveld..
Har fått innvilget trener på lotus, og hjelper ikke det så vet jeg ikke hva jeg gjør..
Men uansett er jeg hoppende glad for at Max er kommet så langt. Nå som han er 13 år er helsa ekstra i fokus. Vil ha en hund som holder lenge!

Dagens tur i bilder

I dag gikk turen til Frestad skogen, hvor vi tilbrakte hele 3 timer. Jeg passer andres hunder, og i dag hadde jeg med en Schæfertispe, Baby. Hun er så lydig og snill at det er en fryd å ha henne med :) Ble ikke så mange brukbare bilder pga gåen mobil, men noen fine bilder ble det :) Og for ordens skyld, bildene er ikke tatt i 72 ;) Merket ikke datoen før bildene kom inn på dataen..

Venter på noe godt ;)

Pinne!!!

Mamma og Max

Prinsessefall på isen ;)

Ut på tur aldri sur!

Fotograf: Mariann Fahret

Hver morgen er vi noen som samles og går på tur med hundene, det er koselig og sosialt for både to og firbente. Hvis ikke jeg får den morgenturen blir jeg helt kvapsen resten av dagen, jeg trenger å få kroppen i gang. Og så er det jo mye gøyere når vi er flere som går sammen enn å gå alene :)  I dag gikk vi i skogen, og noen steder var det helt eventyrlig!

Turkompisene. Max går bak med “mor” ;)
Fotograf: Mariann Fahret

 

Stakkar pus syntes det var i meste laget med hunder..
Fotograf: Mariann Fahret

Snøslaps og innekos

Vi fikk plutselig et nytt snøras, og som vanlig endte det i et slaps uten like!
Jeg har som nevnt tidligere lånt bort sauene denne sesongen, men denne uka passer jeg alle sauene, 4 flokker på rundt 150 til sammen. Den ene flokken er det et godt stykke å gå til, og etter å ha vasset et par km fikk jeg kuldekrampe i bena. Å stelle dyrene er kos, men ikke når man er så våt at det surkler i skoene og man vet at man enda har en hel del igjen..! Lenge siden det har vært SÅ godt å komme innendørs.

Min lille Talulah, Mirabells førstefødte.

Jeg har begynt på diett igjen. Det ble for mye mat jeg ikke skulle ha, og det blir ikke mye søvn når man ligger med krampe i magen hele natta pga noe man spiste dagen i forveien. Men det er ikke verst å være på diett når det er slik som dette man skal spise. Mmm..

Men jeg følger ikke helt fanatisk. Dette er noe jeg skal leve på, og det vil ikke holde i lengden om man ikke kan skeie ut engang iblandt. Hver onsdag er vi noen venninder som samles og har kosekveld med unge mødre på tv skjermen, og i dag har jeg og Max innekos. Han har fått lammeskinnet foran vedovnen og jeg syntes jeg fortjente å få en liten skål med is, skikkelig vanilje is har jeg lengtet lenge etter! ;)

Kampen mot kiloene..

Etter jeg ble syk og avhengig av medisiner for å holde meg på bena har kiloene bare rast på.. Jeg har prøvd nesten alt av dietter, kurs.. you name it, men ingenting hjelper og kiloene kommer rasende på. På Grethe Roede kurs fulgte jeg alt nøye og trimmet som jeg skulle. Likevel bare økte cm og vekta gikk oppover istedefor nedover. Det var rett og slett flaut, og jeg følte jeg ikke ble trodd ang at jeg var så nøye med å følge dietten og trim. Nå er det begrenset hvor mye jeg får trimmet da sykdommen angriper lungene og jeg sliter med å få nok luft, men før det gikk så langt trimmet jeg som en helt i rask gange,  klatret og gikk i terreng, til og med med vekter på bena en periode. Jeg er fortsatt mye ute og går, men jeg klarer ikke ha noe særlig tempo, og sliter veldig med terreng og klatring og må nå ta det stille og rolig. Jeg trives absolutt ikke med all denne ekstra vekta, men medisinene kan jeg ikke slutte med. Selv om jeg har fått beskjed av lege om at jeg bare må godta de ekstra kiloene, så klarer jeg det bare ikke og kjemper videre! Det hjelper og at andre holder på med det samme, og vi kan gi hverandre råd og oppbacking. Enten jeg klarer det eller ikke, så er det bare bra for meg å spise sundt å være i bevegelse!

“Pick you`r battles”

Det har vært stille her på bloggen en stund. Jeg har hatt mange kamper å kjempe, både med Nav, forsikring, gårdsoppgjør og helse som svikter mer og mer. Jeg har ikke hatt ekstra overskudd til noenting, og har vært bokstavelig talt nødt å velge hvilke kamper jeg vil kjempe. Utenom det ovenforstående som jeg ikke kan backe ut av, så har jeg bare trukket meg tilbake. Jeg har bare ikke orket. Endelig begynner det å bli litt lys i enden av tunellen og jeg kan senke skuldrene litt. Når skuldrene senkes blir jeg mer meg selv igjen som står for egne meninger og tør å si fra, noe jeg bare ikke har orket å tenke på før engang oppi alt dette andre.

For å klare å karre meg opp igjen var jeg nødt å ta noen grep. Stressnivået var så høyt at hjernen bare koblet ut. Jeg endte opp med å avlyse absolutt alt! og kun være med dyrene, bare nyte livet når sjangsen først bød seg. Det var noe jeg så sårt trengte! Jeg fikk gleden tilbake, og bare tur med glade bekymringsløse hunder gjorde at jeg nesten boblet over av lykke. Jeg levde akkurat der og da. Tur med hund skulle kommet på resept!
I en stresset hverdag burde flere blir flinkere til å ta seg litt “der og da” tid.

Det har og kommet tre nye hengeører på gården. Lille Tilda(på bildet), Butty og Trampe(som jeg kaller for Theissen). Butty skal bo sammen med Ylva som ble igjen alene etter at Felix døde. Theissen ble med på lasset da han trengte et hjem, og han har fått tillit til meg og blitt en oppmerksomhetssyk liten kar Tilda kjøpte jeg fra Drammen. Ylva trives best ute i hagen, så hun og Butty skal flytte ut i gården så fort vinterkjølen gir seg. Theissen bor i stallen sammen med de andre, og lille Tilda er min innekanin. Hun løper noen runder i hagen, og så hopper hun opp trappa og inn i hus igjen. Jeg håper at Theissen kanskje kunne bo sammen med Tilda etterhvert. De passer godt sammen i personlighet, spørsmålet er bare om han vil kunne trives inne.. 

Butty

Drømmen min er å kunne leve her på gården selvforsynt med mat. Jeg har hvertfall kommet et steg nærmere ved å ha slaktet 4 lam i år og en killing. Håper på litt bedre produskjon til våren, vi var litt uheldige i sesongen som var. Men jeg har fått opp en flott avlsvær som jeg byttet i slaktelam. Så han lever livets glade dager, mens jeg fikk fostre opp lam som likevel ikke hadde noe liv foran seg som voksen. De hadde et lykkelig lammeliv uten bekymringer før de landet i frysen hos meg Til våren skal jeg og avle opp noen kjøttkaniner og dyrke mine egne grønnsaker.  Om gården blir min blir det et par slaktegriser, noen høns, og jeg snuser på Dexter cattle. Men de blir i tilfelle gående i utmarka. Så går en spennende tid i møte!

Hvil i fred ♥

Desverre måtte min lille Felix brått og brutalt bøte med livet :`(
Jeg har grått mine tårer og ønsker så inderlig at det gikk an å skru tida tilbake. Han levde som min lille hund, og hadde nesten akkurat fått komme sammen med sin Ylva.. Det er alltid de beste som går først.
Han er dypt savnet.

Hvil i fred lille venn ♥

Vinter ♥

1.Desember våknet jeg opp til snø! ♥
Istedefor å kjøpe fuglemat har jeg laget min egen. Hjerter av tranebær og peanøtter.
Velbekomme småfugler!

Balsam for sjelen ♥

  ♥

                           ♥

                           ♥

Høstkos ♥

Å få liv i bloggen igjen har gått heller dårlig grunnet lite overskudd. Mye å gjøre og dårlig helse er ikke alltid den beste kombinasjonen.. Men vi har vært på horsemanshipkurs med Alba og Rosalita og fått veldig gode tilbakemeldinger, vi er ute i høststormen og koser oss, på marked, nordberg fort og innom kaffebua på jølle. Skal ikke alltid så mye til før det blir litt luksus i hverdagen. Med andre ord; Vi storkoser oss!

Er herlig å kunne legge seg om kvelden, og glede seg til tur med hunden dagen etter ♥

“Derfor biter hunden”–oppfordrer alle til å lese denne!

Siden jeg har hund selv, og i tilegg passer andre hunder, er det stadig vekk en eller flere hunder med på gården. Selv om de er snille, så er de dyr med instinkter. Håper alle tar seg tid til å lese artikkelen på linken.

Derfor biter hunden

Norge på kryss og tvers

 

Når Dione skulle leveres til hingst tok vi likegodt en langhelg og gikk på tur :)
Vi var så heldige å få sove i et ekstra hus som hingsteeier hadde, kjempekoselige folk! De hadde to basset hunder, og siste dagen passet de på en setter, så Max har storkost seg! De var 4 hunder som løp rundt som de ville på eiendommen. Beiteområdene er store og varierte, med rennende bekk. Med oss i hengeren hadde vi og med oss Adina, min vennindes shettis hoppe som og skulle til samme hingsten. Dagen etter ponni-levering og en god natts søvn gikk turen til Røros. Det var en perle! Skikkelig idyllisk med koselige cafeèr og kaffebar, og gallerier. Vi var og innom det gamle gruvestedet. Etterpå kjørte vi til Femunen hvor vi grillet god mat og koste oss! Max koste seg og badet i vannet med snøen i bakgrunnen. På vei hjem dagen etter kjørte vi over Rondane, hvor det enda lå snø.

På tilbakeveien kjørte vi å hentet denne karen :)
Jeg var så heldig å bli ny eier til Felix. Han er en dvergvedder gutt på 2.5 år, og er innekanin. Han er en skikkelig kosete kar, helt perfekt!
Jeg er veldig glad for at Felix fikk komme til meg :)

Helga etter var det ut på tur igjen, denne ganga på andre sida av landet; Sogn og Fjordane! Her var det slektstreff med guidet tur, grilling og festmiddag. Det viste seg å være en sprø gjeng, like gale alle sammen, så stemninga var god, helt upåklagelig! :) På turen bort kjørte vi over Hardanger, det var som å komme inn i vinterland! Det var mye snø, og snødde masse med tilhørende glatte veier. Selv om det var iskaldt siden vi ikke var kledd for vinter, så måtte vi en tur ut i snøen ;) Etter slektstreffet tok vi turen til bredmuseet, hvor vi så film om ismannen(jeg synes slikt er så spennende!), så ekte mammut-tann og var på fantastisk klima”utstilling”, hvor de hadde laget alle tidsonene med effekter og film i forskjellige rom, så vi vandret i de forskjellige epokene, fra begynnelsen og helt frem til i dag. Må oppleves!! Vi så og film over breene, filmet fra helikopter og vist på 3 store skjermer. Var som å være i med i helikopteret, og når det svingte på videoen var det som å svinge selv og. Ei i familien har hjortefarm, så etter bremuseet kjørte vi videre oppover for å se på hjortene, før vi begynte hjemturen. På vei hjem gikk turen gjennom en tunell med fantastiske lyseffekter! Nå er vi alle gode og slitne etter tidenes ferietur. Fikk oppleve alle 4 årstidene på en langhelg!

Når det slår sprekker i idyllen..

Som de fleste har fått med seg har det vært store problemer på gården pga graving av vann og kloakk. kontrakten vi har med kommunen har det blitt store brudd i. Folk kan ikke unngå å se hvordan gården er blitt rasert, og det har medført store problemer som jeg har valgt å være åpen om, da det likevel er så synlig. Hestene og sauene har mistet jordene sine, saueskuret er knust, og sykepaddocken borte. Nabobonden har vært så snill å tatt imot sauene, og hestene har fått en liten gruspaddock. Hestene er forsøkt plassert bort, men det er ikke så lett å få plass så fort, så de ble hjemme, men en hest måtte reise. Det var et hardt nederlag, og jeg fikk meg en så stor knekk av det at hele ridninga ble lagt på hylla. De eneste som er uberørt av gravinga er geitene.

Høy var som vanlig kjøpt inn så vi hadde nok til høsten, i tilfelle dårlige høytider. Men siden de mistet alt av jorder gikk det dobbelt så mye høy, det var vanskelig å komme inn til gården med høyet, og på slutten var det vanskelig å få tak i mat til de, og jeg skal ærlig innrømme at jeg har hatt litt halvpanikk til tider. Men det har ordnet seg, de har fått det de skal. Hadde jeg ikke fått tak i mat hadde jeg sørget for at de kom til noen som hadde mat og kunne gi de det de trengte. I tilegg er gården midt i et oppgjør, men uansett hvordan det går er dyrene trygge. Vi har jorder utenom gården, de er ferdig innegjerdet og står klare til å ta imot dyrene når som helst. Det eneste som er usikkert er min bosituasjon. Planene om hvordan jeg ønsker å bo er klare, så må jeg ta det steg for steg om det blir til å flytte fra gården. Den ene ponnien reiser til bedekking i år, og føllet vil bli født inn i bedre tilstander, ellers hadde jeg ikke sendt til bedekking i år. Til neste år er alt som normalt igjen, om ikke bedre. Gården er gammel, og blir jeg værende vil det alltid bli småproblemer. Slik er det med alt gammelt. De må vi ta som de kommer og løse de da. Alle har alltid noen meninger om alt, også dette. Men jeg tror ingen hadde klart å komme seg gjennom dette uten bekymringer og litt halvpanikk til tider. Det er så mye lettere å stå på utsiden å synse. Men dyrene har fått det de trenger, og fremtiden er sikker for dyrene enten det blir her eller der.
Har vi klart dette skal vi klare alt!

Egen gårdsblogg!

Gården har fått seg egen blogg som nyheter vil publiseres på, og ting og tang som skjer på gården. Denne bloggen vil igjen bli min personlige blogg, selv om den nok for det meste vil bestå av livet på gården For å komme til gårdsbloggen kan du trykke her.

Ha en fin dag!

God Påske!!

Fotograf: Karin Lundekvam

“Fog Valley”

Her ute på kanten har det vært tåke hver dag i snart en måned!! Jeg med min migrene merker det spesielt godt og har vurdert å ta med meg dyrene og flytte mer enn en gang! Men både jeg og dyrene trives ellers så alt for godt, så vi blir nok værende her vi er. Det gjelder å nyte de øyeblikkene som sola titter frem, er godt å bare kunne slippe alt å gå på tur, og nettopp det gjorde jeg og Max her om dagen. Stall fikk bare være stall og vi storkoste oss på tur nede i grettestø.

Godbit?

♥

♥

♥

♥

Beklager kvaliteten på bildene, de er tatt med mobiltelefon.

Håper alle har hatt en fin helg!