Når det slår sprekker i idyllen..

Som de fleste har fått med seg har det vært store problemer på gården pga graving av vann og kloakk. kontrakten vi har med kommunen har det blitt store brudd i. Folk kan ikke unngå å se hvordan gården er blitt rasert, og det har medført store problemer som jeg har valgt å være åpen om, da det likevel er så synlig. Hestene og sauene har mistet jordene sine, saueskuret er knust, og sykepaddocken borte. Nabobonden har vært så snill å tatt imot sauene, og hestene har fått en liten gruspaddock. Hestene er forsøkt plassert bort, men det er ikke så lett å få plass så fort, så de ble hjemme, men en hest måtte reise. Det var et hardt nederlag, og jeg fikk meg en så stor knekk av det at hele ridninga ble lagt på hylla. De eneste som er uberørt av gravinga er geitene.

Høy var som vanlig kjøpt inn så vi hadde nok til høsten, i tilfelle dårlige høytider. Men siden de mistet alt av jorder gikk det dobbelt så mye høy, det var vanskelig å komme inn til gården med høyet, og på slutten var det vanskelig å få tak i mat til de, og jeg skal ærlig innrømme at jeg har hatt litt halvpanikk til tider. Men det har ordnet seg, de har fått det de skal. Hadde jeg ikke fått tak i mat hadde jeg sørget for at de kom til noen som hadde mat og kunne gi de det de trengte. I tilegg er gården midt i et oppgjør, men uansett hvordan det går er dyrene trygge. Vi har jorder utenom gården, de er ferdig innegjerdet og står klare til å ta imot dyrene når som helst. Det eneste som er usikkert er min bosituasjon. Planene om hvordan jeg ønsker å bo er klare, så må jeg ta det steg for steg om det blir til å flytte fra gården. Den ene ponnien reiser til bedekking i år, og føllet vil bli født inn i bedre tilstander, ellers hadde jeg ikke sendt til bedekking i år. Til neste år er alt som normalt igjen, om ikke bedre. Gården er gammel, og blir jeg værende vil det alltid bli småproblemer. Slik er det med alt gammelt. De må vi ta som de kommer og løse de da. Alle har alltid noen meninger om alt, også dette. Men jeg tror ingen hadde klart å komme seg gjennom dette uten bekymringer og litt halvpanikk til tider. Det er så mye lettere å stå på utsiden å synse. Men dyrene har fått det de trenger, og fremtiden er sikker for dyrene enten det blir her eller der.
Har vi klart dette skal vi klare alt!