Hadde en koselig nyttårsaften hos de som eier eslene. Kjempekoselig med god mat og godt selskap! Gikk hjem i 22.30 tida siden de begynte å smelle en del da. Greit å være hjemme hvis Jackass skulle få total panikk, eller det skulle lande rakett i løa. Ene året gikk det en gjennom taket og landet ved høyet mens den brant. Skummelt! Hestene er ute, vil ha minst mulig dyr å få ut av løa i tilfelle. Åge kom ikke hjem, så håper ikke han er forvunnet i rakettene.. Han ble lett etter, men han var ikke å finne:( Året som har gått har det skjedd mer negativt enn positivt i, men de positive tingene som har skjedd, har vært veldig gode!
2009 begynte med at Max fikk prostata i februar. Jeg var livredd for å miste han, og det var utrolig tøft! Heldigvis ble han frisk, og kastrert for å minske sjangsen for at det skulle komme igjen.
Her har Max fått av kraven og leker i snøen:) Orket ikke beholde noen bilder fra det stod på, i tilfelle ikke det gikk bra.
I mars hadde jeg en skikkelig tur i bakken helsemessig, og var hos lege og legevakt hver dag en periode. Legen kunne ikke skjønne at jeg stod på bena etter alt de hadde kjørt i meg for å prøve å lette smertene. Desverre hjalp ingenting mot det. De kunne ikke skjønne at ikke jeg var gått i sjokk, og fikk totalforbud mot å gjøre noe som helst utenom å gå en liten tur. Måtte heller ikke være alene, i tilfelle jeg måtte avsted, så jeg flyttet hjem til mamma og de. Håper jeg aldri opplever det igjen, og har lært å ta det mer med ro. Selv om jeg enda presser meg, så har jeg det friskt i minne og prøver å ikke presse for mye.
I april skjer det mer positive ting. De første lammene på gården så dagens lys. Olivia, sauen min, fikk sin førstefødte. Lille Marta kom 21 april. Utrolig søtt lite lam, som var som snytt ut av nesa på mor sin(ja! lammene er forskjellige). Den 26.april fødte Ingeborg. Gunvor og Gunvald kom til verden. Var lite liv i Gunvor til å begynne med, så var ganske bekymret, men så kom hun seg endelig! Marta kom akkurat på dagen som terminen var.
På st.hans i juni, og jeg var på vei avsted for å feire, så lå Rosalita på jordet, og jeg visste at noe var galt. Hun pulserte kraftig i bena, og jeg var redd hun var forfangen. “Heldigvis” var det skjevhet i bena som laget pulseringa, og hun hadde fått en overbelastning pga skjevheten. Det var en skjevhet vi hadde jobbet med siden hun kom hit(hun hadde den når jeg fikk henne). Man skal ta litt og litt, men for henne var det for sent. Røntgen ble tatt, og hovslager som var veldig flink på slike ting ble tilkalt. I høst ble hun friskmeldt, men vet enda ikke om hun noengang vil tåle belastning igjen. Foreløpig trener vi fra bakken, noe som og er utrolig morro!
Juli var og en fæl måned. jeg tåler ikke sommer. Ikke tåler jeg sola, og får skikkelig migrene av varmen som resulterer i en ekkel tilstand. Akkurat den ene dagen var jeg ganske ok i form etter at jeg hadde fått kortison som lettet smertene. Var med noen venner, og tenkte meg ikke om, og gikk litt i singlet. Var ikke snakk om mange timer heller, men resultatet var ikke bra. Jeg ble kraftig forbrent. Det var uenigheter om det var 2 eller 3 grads forbrenning, men uansett hva det var, så var det vondt! Jeg var bokstavelig talt svartsvidd! Det var så det svev når smertestillende begynte å gå ut. Året før ble jeg og forbrent selv om jeg smørte og smørte og var helt tildekket, så tenkte jeg jo ikke på hendene. Så for 2 året på rad gikk jeg rundt som Michellin mannen, sprenghoven og full av bandasjer.
I august ble Marta syk. Hun ble funnet rimelig livløs og oppblåst på jordet. Der og da var jeg klar for å gjøre slutt på lidelsene hennes. Veterinæren mente det var verdt et forsøk på å redde henne. Det tok hardt på både fysisk og psykisk. Hun lå på intravenøs i 3 døgn, og måtte våkes over både dag og natt. Flere ganger var jeg klar for å ta farvel med henne. Jeg bodde bokstavelig talt i stallen, og venner og familie hjalp å løse meg av, men søvn ble det lite av likevel.
Her hadde vi nesten akkurat funnet henne.. Hele henne var skikkelig hoven, nesten dobbel tykkelse over alt, til og med hodet. Hun var temmelig livløs stakkars..
August var ikke bare en trist måned.. Midt i måneden flyttet eslene inn. Sara med hingsteføllet sitt Asklepios, og starten på et venneskap med helt fantastiske mennesker begynte.
September ble en bedre måned. Alt arbeidet med å få Marta på bena betalte seg, hun ble friskmeldt! Det var utrolig herlig å se henne løpe rundt og hoppe og sprette på jordet. Men nå hadde jeg en ny oppgave foran meg, å få henne til å stole på mennesker igjen. Etter mye nåler, tvangsforing og sprøyter var hun veldeig skeptisk, i tielgg til at hun hadde vært veldig langt nede.
I slutten av september begynte jeg og å blogge.
Gunvald vokste seg stor og kraftig, og i Oktober reiste han for å gå som avlsvær. Ingeborg og Olivia reiste til vær, og Gunvor reiste til ungdyrflokk for å leve livet et år til. Som selskap til Marta kom Dronning Maud til gårds. Her skal hun leve sine siste dager sammen med Marta. Hun har hatt utrolig god innflytelse på Marta. All jobben for å temme henne igjen har gitt resultater, og Dronninga gav henne siste dytt inn i menneskeverden igjen.
Bildet er fra i dag.
I Desember ble det liv i hamsterburene igjen. Da reiste vi til Fetsund og kom hjem med to vakre sibirske dverghamstere. Når de blir gamle nok vil jeg prøve meg på litt avl. Jeg tok og opp en gammel hobby, jeg begynte med perler igjen. Har lært masse nytt, og har fått mye ny inspirasjon.
Månedene som ikke er nevnt var heldigvis noen rolige måneder hvor livet gikk som normalt, utenom månedene som det stod på med Marta. Det var noen tøffe måneder. Nå er det nytt år og nye muligheter. Jeg gleder meg til årets lam, og håper de holder seg friske og raske, og at det blir et sykdomsfritt år for alle dyrene.
Tusen takk for fine nyttårsmeldinger! Min mobil vil ikke sende ut, så om ikke det ordner seg, så ønsker jeg dere som har sendt og alle dere andre et godt nytt år!!
Og tusen takk til alle dere som leser, og som legger igjen noen ord:)
