Romjulskos ♥

 

Jeg og Max har bare slappet av og kost oss i romjula. Familiemiddag og et lite selskap hos venner, kost oss ute i snøen på dagen og sittet godt og varmt inne med god mat og film på kvelden.

 

Det har og blitt noen handleturer for å skaffe sikkerhetsvester, hjelmer og sikkerhetsstigbøyler til inn på tunet. På romjulssalg fikk jeg alt for halv pris:) I år har jeg og juletre igjen. Kransen er lilevel med på denne jula og, bare uten julepynt.

 Pynten går i hvit, sølv og håndheklede snøkrystaller(kjøpt på misjonshusets julemesse).

I år kjøpte jeg meg skikkelig sprutesett til glasur og sjokolade, og det gjorde årets kakebaking mye morsommere. Kaker som i utgangspunktet tok kort tid å lage, stod jeg med hele natta og pyntet og lekte meg med sprutesettet;)

Kakebakinga ble ellers litt amputert i år siden ikke formen var på topp. I år ble det derfor færre slager, og all bakinga foregikk hos foreldrene mine i år så vi kunne hjelpe hverandre. Koselig:) Fjorårets favoritter amazing peanut butter coockies, fløtekarameller og after eight kaker var selvfølgelig på plass, sammen med noen nye typer, hvor jeg blandt annet fikk meg ny favoritt;)

I morgen(i dag:p) vil feiringa foregå stille og rolig. Blir middag hos foreldrene mine, og senere på kvelden blir det nok en film. Jeg har aldri hatt så vakker nyttårsaften før som etter jeg begynte å tilbringe den sammen med dyrene. Når rakettene springer ut over hestene som står fredelig på snøkledt jorde og gumler i seg mat, med tilhørende rolige og fredelige tyggelyder, da får man sjelfred. Det er bare så vakkert! Skulle virkelig hatt kamera som kunne fange det øyeblikket. Heldigvis har jeg dyr som ikke er redde. Kattene hadde en periode hvor de gikk fra å sitte i vinduet å se på, til å bli skrekkslagne, og det er virkelig ikke morro.  De siste to årene har de sovet seg gjennom det(uten dop). Så lenge jeg har eid Max har han og ligget rett ut og snorket seg gjennom hele feiringa.

Jul i stua..

 

Kos dere i morgen, og skyt raketter med måte!
Tenk på alle dyrene som er skrekkslagne denne kvelden, og ikke skyt i nærheten av husdyrbygninger(stall/ fjøs/ beiter).

Historien om Marta

Marta kjempet for livet sitt og overlevde når ingen trodde hun kom til å klare seg. Livet holdt på å bli en riktig solskinnshistorie for Marta, så gikk det galt..

Ettermiddagen 21.april 2009 ankom lille Marta verden, akkurat på termin. Olivia var stolt mamma for sin førstefødte lammejente. Denne lamminga var i tilegg den aller første på gården, som har vært i familien i generasjoner, så dette var stort. Marta var virkelig vakker, helt perfekt!

Marta tar en av sine første slurker med melk..

Den første tida gikk alt som normalt og vi var så stolte over henne, og viste henne frem til familie og venner. Olivia var god stolt mor. Det var rene lykken!

Lammene vokste, og tida kom hvor de skulle slippes på sommerbeite, gå i stor flokk på flotte beiter med mange gjevnaldrende lekekamerater. De skulle leve livets glade dager og virkelig være “barn”.

 

Desverre ble det ikke helt slik det skulle bli for Marta. En kveld ringte telefonen, nabobonden hadde funnet Marta liggende på jordet. Veterinær var allerede tilkalt.  Jeg skyndtet meg ned til henne og ringte familien mens jeg satt hos henne, og gav de beskjed om hva som var hendt.

 
Mens vi venter på veterinær..

Hele lammekroppen var opphovnet, og det var nesten ikke liv i henne. Der og da var jeg klar for å avlive, og ventetida på veterinær virket uendelig lang. Veterinær fant ikke noe galt, men likevel kunne hvem som helst se at dette lammet var ikke et friskt lam. Veterinæren var med og gikk over beitet, men vi fant ikke noen giftige planter. Siden veterinær anbefalte å gi henne en sjangs ble hun satt på intravenøs. Det lå hun på i 3 dager, mens vi bodde i stallen hos henne. Familie og venner støttet opp og var med å våket over henne. Etter tett konktat med vet. som ikke klarte å finne noen årsak ble ny veterinær kontaktet. Vi endte opp med å ha brukt tilsammen 3 veterinærer, de to siste kom på daglige besøk over to uker, og de fant heller ikke noe galt. Det eneste de alle tre kunne komme frem til, var at noen kunne ha kastet fra seg noe som hun hadde spist. Siden labratoriet hadde stengt fikk vi heller ikke levert blodprøve for å finne ut akkurat hva det var.

Når det endelig begynte å bli mer liv i henne, ble hun rammet av noe nytt; hjernemark. Nå var det “på`an igjen” med overvåking og medisiner. Det var ikke mer enn at hun ble frisk, så ble det tilbakefall, hele to ganger. Hun var helt borte mentalt. Hun gikk for å drikke, men endte opp med å stå med hodet i vannet og boble i bøtta, vi måtte flere ganger gå og løfte henne opp så ikke hun skulle drukne seg. Vi passet og på at vi fikk stimulert imunnsystemet hennes. Forsvant svelgerefleksen, så var det ingen vei tilbake. Jeg var flere ganger ved å gi opp. Det var vondt å se på henne. Nabobonden og veterinær backet opp og fikk meg til å ikke gi opp riktig enda. Marta var(og er enda) veldig spesiell for meg, og det var ikke noe jeg ville mer enn at hun skulle bli frisk, men det er vondt å se noen man er så glad i ha så vondt. Til slutt ble veterinær enig i at nå var det nok. Kom hun seg ikke over helga, så ble hun avlivet mandags morgen. Jeg tok kontakt med healer og hørte om hun ville gjøre et forsøk. Som antatt var det ille, og hun trodde ikke hun kunne gjøre noe. Hun gjorde det hun kunne, men kunne ikke si noe annet enn at dette endte nok ikke bra.

Marta hadde derimot ingen planer om å dra til Rainbow Brigde riktig enda, og kjempet virkelig for livet, og viste hva lyst til å leve egentlig er. Mandags morgen var Marta frisk. Ingen, ikke engang veterinærene, kunne forklare det. Jeg er den dag i dag overbevist om at healer har fått til noe, i kombinasjon med at Marta virkelig kjempet for livet sitt.

 

Marta koser seg på beitet i sommer.

Veien videre derfra har vært lang, men det har vært verdt det. Marta har bare blomstret mer og mer for hver dag som har gått. Dette skulle ende som en skikkelig solskinnhistorie når Marta selv skulle bli mamma til verdens nydeligste lille lam. Lykken varte ikke evig, og solskinnshistorien ble ikke slik den skulle bli. Under klargjøring til paring så de at hofta var ødelagt på Marta, og det var ingenting å gjøre for henne. Etterhvert som vekta kom på ville hofta knekke sammen under henne. Jeg har fått tid å ta farvel med henne på, og dagen nærmer seg med stormskritt. Marta vil alltid ha en spesiell plass, og jeg kommer til å savne henne veldig. Marta ville virkelig leve, og hun har fått leve et godt liv. Jeg er takknemlig for den tida jeg har fått sammen med henne.

I begynnelsen av Januar reiser Marta til Rainbow Bridge.

 

God Jul ღ

 

Ønsker alle en riktig god jul

og et godt nytt år!

 

En herlig juledag i snøen

Både jeg og dyrene nyter hvit jul og koser oss i snøen! At jula er blitt noe kaotisk og løp litt fra meg i år glemmes helt bort når jeg har to herlige ponnier i tospann foran meg, fullt oppstaset til jul.

 

Folk vi traff smilte og sa at “Nå er det jul!”.
Hvem kommer vel ikke i julestemning av dette?

 

Mamma måtte og ha litt jul i stallen, så hun tok like godt “juletreet” med ut på luftetur. Er det jul, så er det jul;) Hehe..

 

Bildet skal settes sammen med et gøyalt lydklipp og bli jule-mms. Skulle gjerne ha vist det sammen, men har desverre ikke lydklippet.

 

Nå skal vaskebøttene finnes frem og moppen svinges så det blir rent og pent til jul! :)

My kind of Christmas..

..Neida, jeg har ikke en svart og trist jul, men som evig PunkRock tilhenger går det lite i tradisjonell julemusikk. Sammensettingen av denne scenen fra “A nightmare before Christmas” og “What`s this?” med Fall Out Boy er bare fantastisk!

Enjoy!

Advent lusker stille forbi..

Go`Biten - Ny kontaktinfo

 

 

Til alle som har sendt mail og ikke fått svar, så har det seg slik at min e-mail adresse er hacket, og jeg har på flere forsøk prøvd å få den tilbake. Desverre er den tapt, så alle mail som har blitt sendt til den forrige adressen de siste månedene har jeg ikke mottatt. Ny mail adresse er:

anitkva @ hotmail .com (ta bort mellomrom)

Er foreløpig litt uvisst hvor mye godbitbaking det blir nå frem mot jul.

Puss, så får du en suss…

"Puss, puss, så får du en suss,

puss, så får du en suss.

Hver eneste tann

  med børste og vann.

Puss så får du en suss."

 

Det er ikke bare vår egen munn det er viktig å passe på, hunden kan og få lidelser i munnen. Plakk og tannstein kan føre til tannkjøttbetennelse, og det kan bli så ille at tennene løsner. Ved tannsykdom kan bakterier fra munnen komme inn i hundens blodomløp og spres til andre organer som hjerte, lever og nyrer, og forårsake sykdom der.

Max har heldigvis lite problemer med munnen, men en god tannpuss har aldri skadet noen. Tannkremen synes han smaker baijs(!), men ellers har han ikke stort imot tannpuss. Hva man forer på kan og ha betydning for tennene, så det nytter ikke bare å pusse tennene og spise “lørdagsgodt/mat” hver dag;) (Max får selvfølgelig ikke lørdagsgodt. Er billedlig talt)

Denne lille karen er jeg veldig bekymret for om dagen. Varmepumpa frøs en dag jeg var borte, og det er omtrent krise for disse små. Jørgen har trolig fått lungebetennelse pga det(medisinen var han ikke særlig begeistret for, reaksjonen hans tilsvarer nok mange stygge ord). Utenom pipinga når han puster og at han puster tyngre enn vanlig, så er han helt pigg, så jeg håper virkelig at medisinen virker!! Med de små er det ikke godt å si hvordan det vil gå.. Så til alle dere med smådyr; ikke stol på varmepumpa! Selv om ikke det er så kaldt at du tror pumpa vil fryse, så kan den fryse likevel, og det kan gi fatale følger. Heretter går jeg aldri fra med kun pumpa på. Det kommer alltid til å stå på en thermostatstyrt ovn inne hos hamsterene når jeg skal bort.

Heldigvis ordnet det seg greit med å få tak i halm, så nå har jeg glade hester om dagen:) Selger hadde mer å selge av forskjellige fortyper, så da fikk det lettet litt på samvittigheten min og når jeg kunne videreformidle at det var mat å få tak i til dyrene som så sårt trengte det = Flere glade dyr om dagen;)

 

 

ღ

Vinter i anmarsj..

Viste seg at denne lille karen hadde rett likevel.. Når jeg så at lille Bjarte var den første til å finne frem vinterdrakten, så var jeg ganske sikker på at han kom til å felle den før den var ferdig satt, for så å sette igjen senere, slik Jørgen(hamster) gjorde sin første vinter. Men neida, et par dager etterpå kom den første snøen! Den ble riktignok ikke liggende, men det snødde! Og siden har det vært kaldt, og perioder med frost. Heretter skal jeg begynne å høre på min vandrende vintervarsler;) Har 4 stk av denne hamsterarten, og utenom en som er helårshvit(hun får bare litt mer grått resten av året), så blir alle helt hvite om vinteren.

 

Herman har allerede fått seg to damer som har startet sin frierferd litt tidligere enn vanlig. Fin “oppvarming” til han skal på jobb for fullt;) Blir spennende å se hvordan lammene etter han blir, når den tid kommer..

 

Denne lille frøkna er virkelig noe for seg selv.. Hun ser ut som hun lever opp til shettisers næringsvett til fulle, men sannheten er en ganske annen.. Hun er vant med en litt mer variert vinterdiett hvor både høy og halm inngår. I år ble det dårlig grovforår, dermed ble det bare høy på menyen i vinter. Det var ikke fruen helt med på, og sluttet å spise.. Etter to dager spiste hun fortsatt ikke til min store fortvilelse. Hun er like sprek som alltid, så syk virket hun heller ikke, og ikke er det noe galt med høyet heller.. Heldigvis har jeg snill oppstallør som ville dele sin halm, og da datt maten i henne! Når hun er vant med å få både høy og halm, så ble nok menyen litt ensformig for en kresen ponnifrøken. Så nå er det halmjakt på gang! Har heldigvis sikret meg nok høy, men det hjelper lite når ikke frøken ponni vil spise det.. Samtidig som jeg er glad for å ha mer enn nok høy, så er gir det litt bismak over det og, når jeg vet at andre ikke har nok og det fører til drastiske konsekvenser.. Det lettet en stor byrde fra mine skuldre å bli hjulpet ut med halm så Rosalita begynte å spise igjen, og man vil jo så gjerne hjelpe andre som er i beit. Men samtidig må man sørge for sine egne først, og det er en hel horde til med dyr her som snart kommer hjem og trenger maten..

 

Tida går fort, og vinteren er over igjen før man aner det, og det blir lysere tider i vente med friskt grønt gress til dyrene. Her skjer det spennende ting til våren. Gården er blitt med i et “inn på tunet” prosjekt i samarbeid med turismen. Gårdene her ute har forskjellige satsningsfelt dyremessig, og utfyller dermed hverandre i forhold til et slikt tilbud. Så dette tror jeg blir bra:) Jeg har for en hel tid siden inngått avtale om å ta imot kopplam til våren og har lenge hatt planer om å skaffe fler kaniner og til våren. Så tidspunktet til å bli med på noe slikt passet jo veldig fint! Eneste “ulempen” er at Dione reiser til bedekking. Selv om jeg gleder meg vilt til føll, så var jo tidspunktet å sende henne bort på litt dårlig.. Menmen.. Forhåpentligvis finner jeg hest og ponni å ha på foravtale så hestene og blir flere. Nå blir tida godt brukt til å bli klare for en ny vinter med skikkelig vinter(vi bruker ikke ha skikkelig vinter med snø til vanlig), for så å sette i gang alle forberedelser til våren.  I mellomtida koser jeg meg med mørke kvelder, fyr i ovnen, og uvær som raser på utsida!

 

 

ღ

Vellykket Halloween!

Årets halloween er over, og det var en suksess! Rosalita stilte opp med heksehatt, oransje sløyfer i pannelugg, man og hale, dødningehoder(over nesa, som blitzen gjorde det umulig å se da det var refleks), blinkende lykt og lang flagrende kappe. Hele kvelden smalt det raketter og bomber, og Rosalita tok det hele med stor ro, og gjorde jobben sin med glans! Hun er virkelig superponni i ordets rette betydning!

 

Håper alle hadde en fin Halloween!

 

ღ

Veiledning: Hvordan forholde seg når man møter hest på tur.

På veiene her ferdes det daglig hester på tur, både alene og i gruppe. Ved møte av bilister og turgåere har det vist seg at mange ikke vet hvordan man skal forholde seg til hest, enten ved passering eller når man deler turvei. Dette er nok nokså gjengs flere steder hvor hest må ut på traffikert vei for å komme på tur, og hvor det ikke er egne ridestier. Tidligere var det en som hadde tatt saken i egne hender, og skrevet en veiledning om hvordan man skulle oppføre seg når man møtte hest. Denne fant jeg ikke igjen, så jeg har laget min egen.

Først litt om hesten; dens instinkter og synsfelt.

Hesten er et byttedyr. Den er og et flokkdyr. Dette betyr at ved tegn til fare så velger hesten å flykte for å ikke bli spist av rovdyr, og flykter èn, så flykter alle. Også hos dagens tamhest er dette overlevelses innstinktet veldig sterkt.  Er man på ridetur i gruppe, og en blir redd og flykter, så flykter mest sannsynlig alle pga instinktet om å følge flokken, og for at en av hestene har varslet fare.

Illustrasjon: Kent Enstrøm

Siden hesten er et byttedyr som er avhengig av rask flukt for å overleve, må synsfeltet være så stort som mulig for å oppdage fiender i tide. Det er likevel et felt rett foran hesten, og et felt rett bak hesten hvor den ikke ser, uten å snu på hodet (det blå feltet).

Hesten er et vanedyr, og det er den og på tur. Når hesten er ute på sin daglige vante rute og det plutselig er noe langs veien som ikke har vært der før, så er det et avvik. Hvis det kommer brått på (bak en hekk eller rundt en sving feks) kan hesten bli skremt. Alle avvik fra normalen kan være skummelt, og det kan oppstå en situasjon.  Selv om hesten er trygg i miljøet den ferdes i, og er trent til å takle situasjoner som kan oppstå, så kan den bli overrasket og reagere. Den kan og bli så skremt at fluktinnstinktet tar over, selv om det sitter en rytter på ryggen eller kusk bak i vogna.

Situasjoner som kan trigge flukt innstinktet:

• Kjøretøy som kommer i mot eller bakfra i stor fart.
• Turgåere/syklister som plutselig dukker brått opp bak en hekk feks.
• Personer som kommer løpende og bråkende(evt roper og skriker) bakfra, og i tilegg gjerne befinner seg utenfor hestens synsfelt. Samme med kjøretøy som kommer tutende og bråkende. For noen hester er det like skremmende med personer og kjøretøy som kommer forfra på samme måte.

 

Hvordan se at hesten er nervøs/redd?

En nervøs hest holder hodet høyt og har et våkent blikk, den kan og ha store utvidede nesebor. Den kan og “danse”/trippe på stedet, steile, eller kaste seg rundt og prøve å flykte. Noen hester blir mer redde hvis rytteren strammer tøylene, da det kan fortelle hesten at det faktisk er noe å være redd for. At rytteren ikke strammer tøylene betyr ikke at ikke hesten er nervøs. Så lenge rytteren har hesten under kontroll prøver rytteren å fortelle hesten at det ikke er noe å være redd for. Selv om rytteren/kusken har hesten under kontroll, så vis hensyn, spesielt om hesten er nervøs.

 

 Hvordan passere eller ferdes sammen med hesten:

Hvis hesten er rolig (en avslappet hest henger med hodet, eller holder hodet så vidt over ryggnivå) kan du passere, evt. syklende og/eller kjørende, men senk farten og hold passende avstand. Hvis hesten er redd er det best hvis hesten får passere deg. Kommer du kjørende, så gjerne stopp bilen/traktoren til hesten har passert, og vent til hesten er kommet forbi og i passende avstand før du begynner å kjøre igjen. Har du slått av motoren(avhengig av hvor redd hesten er), så ikke start opp igjen rett bak rumpa på hesten. La den få litt avstand før du starter opp igjen. Deler du gangvei med hesten, så vær rolig. Ikke løp og/eller bråk bak eller rundt hesten, og hold passende avstand.

 

Til og med de mest erfarne og trafikksikre hestene kan bli skremt og bryte ut i panikk. Noen av hestene du møter kan og være unghester som ennå er under opplæring, eller hester som nettopp har byttet miljø (nytt bosted = nytt miljø). At hesten blir skikkelig skremt èn gang kan være nok til at den er redd neste gang og når den treffer igjen det som skremte den, uansett hvor godt trent den var på forhånd.

 

ღ

Høst

Da har høsten meldt sin ankomst, med kraftig vind, regn og alt som hører høsten til.. Så lenge man kler seg etter vær og vind, så er det herlig å være ute i ruskevær! I dag gikk turen til Nordberg fort hvor vi hadde en herlig tur. Jeg må nok innrømme at jeg har ventet lenge på høsten nå. Sommeren er ikke helt min tid, selv om det er godt med varme etter en kald vinter. Men den gode sommerfølelsen går fort over, og jeg venter utålmodig på høst igjen.. Mye bedre å kunne kle på seg å faktisk fungere, og ingenting kan måle seg med koselige høstkvelder:)

 

Max skuer utover..

Tibetansk Spaniel (jemtse apso) kommer fra fjellene i Tibet, og ble brukt som vakthunder i templene. Merker svært godt på Max når vi kommer et sted hvor han kan skue utover at han er i sitt rette element. Både to og firbente koste seg på tur!

ღ

Ny frisk!

Etter en lang bloggpause går jeg på med nytt mot! Den forrige dataen er pensjonert etter et litt for kort, men flittig liv i tjeneste. Nå er ny data klar for å gjøre en innsats;) Det vil nok bli noen forandringer her på bloggen. Innleggene vil nok ikke komme like ofte, og det vil nok være mest om livet på gården, og kun en svært liten dæsj om hjem. Interiør er morro, men jeg liker best å lese om det selv, ikke skrive om det. Hehe..

Ellers har det skjedd litt her siden sist. Jeg er blitt produsent på sau, og flokken blir stadig utvidet. Desverre hender det jo at ikke alle kan leve opp, så noen må jo desverre gå. Lille Olai ble syk igjen, og vi syntes han hadde kjempet nok og hadde fått erfare at ikke livet bare var en kamp, men og kunne være fint. Så han sovnet stille inn her hjemme på gården og dro til de evige beitemarker. Grabban og Ålgardt nådde ikke helt opp. Selv med god stamme er det ikke alle som blir stjerner, så de måtte jeg og si farvel til. Selv om flokken desverre mistet noen medlemmer i år, så fikk de og et nytt medlem, vakre lille Mirabell. Hun har og hatt en tøff start på livet, men har hele veien vært en fighter! Hun er virkelig spesiell, og jeg er svært knyttet til henne.

Mirabell ♥

 

Det har og kommet kaniner her på gården. 3 herlige dvergveddere! Forhåpentligvis blir det herlige små kaninunger hoppende rundt her etterhvert.

Kåre og Gerd (begge øyene til Kåre er vakkert skinnende lyseblå)

Erna

 

På hestefronten har det og skjedd litt. Dione har vært på utstilling og hatt bruksprøve. Synes bruksprøven er viktig å få med seg. Viktig at de blir gode bruksponnier og ikke bare pene å se på;) Utstillinga gikk over all forventing. Visste at ponnien var god, men dommeren var fryktelig streng(og det er jo bare positivt) og jeg hadde derfor ikke forventet så god bedømmelse siden hun var litt i feriemodus i fasongen siden jeg skadet meg 2 uker før.

Vi er fremme for å få bedømmelsen.. Fotograf: Monica Andreassen

I helhet fikk Dione: 9 for eksteriør, 9 for lynnet, 9 for bruksprøven og beste shettis! Gjett om vi er godt fornøyde?!?:D Gleder meg alt til neste gang hun skal i ringen! Håper å få begge ponniene med på nyttårsshowet. Sommeren 2011 blir det hingst, og så blir det å stille med føll. Frem til da håper jeg å å få stilt begge ponniene på diverse show. Fra før av har Dione gull og champion. Rosalita er ikke stilt før, men har en god stamme, så det blir veldig spennende:)

Siden jeg skadet meg kunne jeg ikke ta kjøreprøven selv, og min gode venninde Elin steppet inn som kusk i hui og hast. Hun viste henne og i ringen til første mønstring, og var med i hallen og hjalp med løsmønstring. Ridehallen har ganske stort areal å dekke når man skal løsmønstre så liten ponni i galopp, med skadet ben og påfølgende dårlig kondis etter 2 uker i ro. Stor takk til Elin som var med å gjorde dette mulig!:D Dagen etter utstillinga reiste Dione til proff trening. Blir spennende å få henne hjem igjen!

 

Svarten har og fått utvidet horisonten litt. Etter flere år med kun ridning fant vi frem vogna og ble med på kjørekurs med Olaf Nyby for å finne frem gamle kunster. Det gikk over all forventing, og Svarten er jo så god kjørehest! Bare jeg gjorde det riktig, så gjorde han alt han ble bedt om.

Olaf og Terje kjører Svarten.

Var utrolig morro å se proffe folk kjøre han. Han er en uslepen diamant innen kjøring, det gjelder bare å slipe frem diamanten;) Ny flott 4hjulsvogn er innkjøpt, og det er ikke langt unna at han er klar for å bruke den.

 

(Beklager om det er litt skrivefeil her og der. Programmet kludret seg til så jeg ikke fikk rettet opp feilene:s)

Håper alle har hatt en strålende sommer!

Trekning Give Away!

Da var det duket for trekning av give awayen…

Og vinneren er..

 

…

 

Susanne!

Så fort jeg får adressen din, så er den på vei til deg;) Adressen kan sendes til meg på mail scarlet8121@hotmail.com.

Ellers ble denne give awayen en fin “avslutning”. Mange har kanskje merket at innleggene kommer sjeldnere og sjeldnere. Det skyldes både en sliten data som motarbeider blogging veldig, og at det er mye som skjer og jeg er for sliten på kveldene, spesielt når det blir så tidkrevende og kranglete pga dataen. Jeg gir derfor et “siste” innblikk i hva som skjer her, før jeg tar bloggpause på ubestemt tid.

Stallen har fått innlagt vann til alle dyrene, til og med sauene har fått vannkar. Vi har og støpt og spikret plankegjerde som er malt hvitt rundt paddocken, og det skal og settes opp hos eslene, og videre rundt etterhvert som paddocken utvides. Til helga begynner vi og å gjerde flere jorder som skal taes ibruk til beite.

Begge ponniene trenes for fullt til de skal gå ponnileir om 14 dager, og Dione blir trent ekstra mot utstilling 4. september. Det blir spennende!

 

Begge ponniene har og en flittig rytter som klatrer og hopper litt med de så de får variert og allsidig trening. Rosalita skal være med meg på kurs til helga, og etterhvert skal jeg begynne med dressurtimer(fra bakken) med Dione så hun og kan lære seg litt dressur. Rosalita er blitt kjempeflink og synes det er så gøy! Så blir morro og få prøvd litt med Dione og:) Ellers på planen står triksekurs(prøve å finne frem litt gamle kunster med Rosalita;)), treningsleir med kjøring, terrengritt, sprang, trav, galopp og masse morro! Kjørekurs med Olaf Nyby står og på planen. I dag har jeg og Dione vært på skikkelig morro kjøretur med min gode venninde og hennes shettis, og dattera hennes med hesten sin. Hestene storkoste seg og Dione ble skikkelig giret! Er lett å bli hektet på disse ponniene;) De har sånn arbeidslyst og gå på vilje!

Hamsterene sover sammen i huset som henger fra taket.. 

Hamsterene forandrer seg nesten fra dag til dag. Esther har mistet den hvite dotten i nakken, mens Jørgen har fått nye på lårene.. Forhåpentligvis kommer det unger 10 juli, som jeg håper arver pelsegenskapene til foreldrene. Noen av ungene blir til salgs til gode hjem.

Melby og Herman er snart klare for å dra til egne flokker. Melby og Ronja har funnet hverandre og er skikkelig på flørter`n. Hehe.. De er så søte sammen:) Blir trist når de reiser, men det er jo bare sånn det er. Olai har slitt med sykdom, så han blir igjen her med mamman sin til han blir frisk. Søte lille gullgutten ♥

Et lite innlegg fra tid til annen vil nok dukke opp av og til. I mellomtiden ønsker jeg alle en god sommer! Vi ses!

Long time, no see..

Jeg har vært så sliten, at jeg har ikke orket å blogge på en stund, så dette blir en samleblogg for den siste tida..

 

Tinget er vel overstått og både jeg og Max koste oss! Masse folk og hunder, så både jeg og Max fikk det sosialt. Var utrolig mye tibber der! Tror aldri jeg har sett så mange tibber på ett sted utenom utstilling. Morro! 

Kurven med smaksprøver var som lovet på plass;) I tilegg til nye kjekstyper hadde jeg og med bakverk, scrumtious scotty scones og bath bribes(“muffins”). Max var godt fornøyd med scones med leverpostei til frokost og klarte å få stjelt til seg et par biter når jeg gjorde klar smaksprøvene. Max stjeler aldri, så da er de gode;) Hehe..

Max var maskot på merkelappene..

Desverre tålte de ikke så godt to dager i telt selv om de lå pakket i bokser, så restepartiet etter tinget går nå ut for halv pris! De er fortsatt fine, men har fått nedsatt holdbarhet.

Et par dager før Tinget dro vi og hentet to hamstere til, Esther og Edgarth. Egentlig skulle jeg kjøpe to fra kullet etter de, men var så heldig å få kjøpe foreldrene istedet. Disse to vet jeg hvertfall virker;) Hehe.. Hvertfall en jente blir beholdt for videre avl, mens noen unger blir solgt til gode hjem. De kan få mange unger i ett kull, så må bare spikre inn at jeg ikke kan beholde alle selv når gode hjem melder seg.. Jeg knytter meg så alt for fort til dyr.. Det positive er at kullsøsken ofte kan bo sammen, så forhåpentligvis får hun følge av hvertfall en søster. Har jo en flott hanne til som jeg ønsker unger etter.

Esther ♥  

Er egentlig herlig å se hvordan de koser seg når de er flere sammen, så synd at ikke det funker mellom Jørgen og Pancakes.

Esther og Edgarth har og stort bur(små bur forekommer ikke her) med minst to av alt for å unngå konflikter. Gleder meg stort til å innrede buret til de kommende ungene og, selv om de må bo en tid i fødeburet først.  Til og med fødeburet gleder jeg meg til å gjør klart;)

 
Esther tar et forfriskende sandbad;)

Edgarth ♥ 

Max og Esther tar en prat..

 

Marta har virkelig kommet seg i det siste! Hun får tilbake det pene hodet sitt, og hele kroppsbygninga har forandret seg! Hun må fortsatt passes godt på, men fremskrittene er helt utrolige!

Nå er jeg så trett at øyene krysser seg. Hadde så mye å fortelle når jeg begynte å skrive, men nå er jeg så trett at resten har gått i glemmeboka. Det får være til en annen gang;) Avslutter med å minne om gve awayen og så er det natta for meg!

Godd Naijt!