Det har vært stille her på bloggen en stund. Jeg har hatt mange kamper å kjempe, både med Nav, forsikring, gårdsoppgjør og helse som svikter mer og mer. Jeg har ikke hatt ekstra overskudd til noenting, og har vært bokstavelig talt nødt å velge hvilke kamper jeg vil kjempe. Utenom det ovenforstående som jeg ikke kan backe ut av, så har jeg bare trukket meg tilbake. Jeg har bare ikke orket. Endelig begynner det å bli litt lys i enden av tunellen og jeg kan senke skuldrene litt. Når skuldrene senkes blir jeg mer meg selv igjen som står for egne meninger og tør å si fra, noe jeg bare ikke har orket å tenke på før engang oppi alt dette andre.
For å klare å karre meg opp igjen var jeg nødt å ta noen grep. Stressnivået var så høyt at hjernen bare koblet ut. Jeg endte opp med å avlyse absolutt alt! og kun være med dyrene, bare nyte livet når sjangsen først bød seg. Det var noe jeg så sårt trengte! Jeg fikk gleden tilbake, og bare tur med glade bekymringsløse hunder gjorde at jeg nesten boblet over av lykke. Jeg levde akkurat der og da. Tur med hund skulle kommet på resept!
I en stresset hverdag burde flere blir flinkere til å ta seg litt “der og da” tid.
Det har og kommet tre nye hengeører på gården. Lille Tilda(på bildet), Butty og Trampe(som jeg kaller for Theissen). Butty skal bo sammen med Ylva som ble igjen alene etter at Felix døde. Theissen ble med på lasset da han trengte et hjem, og han har fått tillit til meg og blitt en oppmerksomhetssyk liten kar 
Butty
Drømmen min er å kunne leve her på gården selvforsynt med mat. Jeg har hvertfall kommet et steg nærmere ved å ha slaktet 4 lam i år og en killing. Håper på litt bedre produskjon til våren, vi var litt uheldige i sesongen som var. Men jeg har fått opp en flott avlsvær som jeg byttet i slaktelam. Så han lever livets glade dager, mens jeg fikk fostre opp lam som likevel ikke hadde noe liv foran seg som voksen. De hadde et lykkelig lammeliv uten bekymringer før de landet i frysen hos meg 
